Forever [Isac Elliot]

Nøtt eller Sannhet

Det var første helg etter skoleuka, jeg våknet ikke før 12:30... Jeg mener, det er helg for svingende!

Jeg fomlet ned trappa med poser under øynene. Frokost, dagens viktigste måltid. Bestemor stirret rart på meg, og himlet med øynene.

Etter jeg hadde spist litt yougurth med frukt, durte det i telefonen.

"Finne på noe i dag?♡"

Hadde Olivia skrevet.

"Kan vi godt, hva skal vi gjøre?"

Svarte jeg og la ned telefonen, for å legge bollen i oppvaskmaskinen.

Da jeg kom tilbake hadde Olivia svart;

"Håpet du hadde en idé... Møtes i parken? :))"

"Oki♡"

Jeg gikk opp trappa og pusset tennene. Da de var rene og pene, fikset jeg håret og sminket meg. Jeg bestemte meg for og ta på mørke jeans, og en hvit tre kvarts - ermet crop top, rubin røde vans og en grå beanie.

Da jeg hadde kommet fram til parken var Olivia der allerede. Hun gliste stort da jeg hadde kommet bort. "Hva skjer med gliset'a?" Spurte jeg. "Er jeg for positiv for deg, så er det bare og si ifra assa!" Sa hun og blunket. Vi fniste, og gikk bort til skateparken. (Nå ble du vel overraska!) "Er det bare oss der, eller møter vi noen spennende der?" Spurte jeg da vi hadde gått et godt stykke ned gata.

"Kim og Isac kommer jo Selfølgelig! Men jeg tror Danu er syk" så hun og så ned i bakken. "Åja, hva skjer med deg og Danu egentlig?" Sa jeg og smilte opp på henne. "Men og Danu?! Vi er bare venner, lover." Sa hun og la veldig trykk på LOVER for å gjøre det enda tydeligere. "Javel, hvis du sier det så" sa jeg og skompa borti hun. Vi fniste litt sammen før vi gikk det siste lille stykket inn mot skateparken. Da vi hadde kommet fram, satt Isac, Kim, en av myggene og en gutt med platina blondt hår i en ring. Jo nærmere vi kom, jo lengre fra hadde jeg lyst til å dra derfra... De lekte nøtt eller sannhet...

Det tok en liten stund før Isac la merke til oss og (nesten) ropte "Sanna, kom hit!" Han klappet på bakken ved siden av han, Gud nei! Gjør vi virkelig dette? Jeg så nølende bort på Olivia, som nikket og smilte. Hun satte seg ved siden av Kim, jeg skjønte at hvis jeg stod her lengre kommet jeg til å drite meg ut, så jeg gikk bort å satte meg ved siden av Isac. Han smilte før han gav meg en kjapp klem for å si hei lizzm, overraskende lite kleint faktisk. "Så, Kim, din tur!" Sa myggen. Å Gud nei dette ender ikke godt... "Hmmm, Isac, Nøtt eller sannhet." Jeg sender Kim et dødsblikk før jeg ser bort på Isac, å venter på et svar. "Ehm, nøtt" jeg stirrer enda hardere bort på Kim, og jeg sverger, hvis blikk kunne drepe, ville han ligget der som sot. "Du er nøtt til å, (alle venter i spenning) kysse Silje (sorry hvis det er noen her som heter Silje!)" I et øyeblikk er jeg mega letta, men så går det opp for meg at det bare er 3 jenter her; meg, Olivia, og myggen. Det må bety at myggen heter Silje! Det er nesten så jeg begynner å grine. Hva er det som skjer med meg???? Jeg tar meg sammen da jeg hører de andre plystre å ser bort på Isac. Der sitter han faen meg å spiser på ansiktet til en f*ckings mygg! Jeg klarer ikke mer, og før jeg vet ordet av det løper jeg ut av parken, og inn på veien. Jeg kunne høre Olivia, Kim og Isac rope i bakgrunnen, men er det en ting jeg har lært av Askepott, så er det "å aldri se tilbake" så jeg bare fortsatte å løpe.

********

Sorry for veldig kort, sen del. Har bare stressa mye med Ungdomskole (som jeg nettopp har begynt på) osv. Håper det går bra ;))

XXX

S