Forever [Isac Elliot]

Skateparken

Jeg våknet neste morgen av lukten av brent egg. "Å, bestemor lager frokost" momlet jeg og tuslet ned trappa. "Ser du lager frokost besta." Roper jeg i det øyeblikket jeg kommer ned. "Ja, vet ikke helt om det kan kalles frokost, eller spiselig for den saks skyld, men jaja." Smiler hun tilbake. "Den som intet våger, intet vinner" minner jeg henne på. "Du har et poeng der Sanna" sa bestemor og gliste.

Etter jeg hadde spist en tørr brødskive med brent egg, gikk jeg opp for å fikse meg for dagen. Da jeg hadde kommet inn på rommet lyste mobilen min opp. Det var en melding fra Olivia "Hører du har flyttet inn i nabolaget ;))" stod det. "Lang historie, møte meg etter på? <3" svarte jeg henne. "KeyKey"

Jeg gikk bort til klesskapet mitt og dro fram noe jeg kunne ha på meg. Etter og ha prøvd sikkert alle klærne i klesskapet mitt kom jeg fram til hullete jeans, en stor myk V-neck t shorte og en rutete skjorte som jeg knyte rundt livet. Da jeg var noe fornøyd med antrekket gikk jeg inn på badet, og dro fram sminke veska mi. Etter litt concealer, mascara og brynspenn sendte jeg melding til Olivia. "Hvor skal vi møtes." Så børstet jeg gjennom håret, gadd ikke gjøre noe med det, så jeg bare lot det henge over skuldrene. "Kan vi ikke møtes utenfor huset til bestemoren din." Klart det, går nå. :))" svarte jeg henne, tok tak i mobilen, og gikk ned for og ta på meg mine hvite converse. Så ropte jeg til besta at jeg gikk ut, men hadde med mobil. Og var endelig ute. Jeg satte meg ned på trappa og ventet.

Etter 5 min kom Olivia. Jeg har ikke sett henne på evigheter! Det nå kjempe lange brune håret hennes var flettet i en laaang flette som hun hadde dratt på siden av hodet. Hun hadde på seg jeans og en blå t shorte det stod "bleu" på. Bleu er blå på fransk. Jeg fniste i det øyeblikket jeg skjønte det. Trenger jeg si mer om humoren vår? Jeg reiste meg opp etter og ha gransket henne mer en lenge nok, og gikk bort for og klemme henne. Det var så godt og se henne igjen! "Så, hva vil du gjøre?" Spurte hun og trakk seg ut av klemmen. "Vet ikke, hva som heldst."sa jeg og trakk på skuldra. "Jaså? Vel, i så fall tenkte jeg og hvise deg skateparken!" Ropte Olivia litt for entusiastisk. "Javel, brettet mitt er inne skal jeg gå inn og hente det?" Spurte jeg og så ned over kroppen til Olivia, først nå la jeg merke til at hun hadde et pennyboard under armen. "Ja sef, hvordan har du ellers tenkt og stå på skateboard?! " så hun spørrende og sarkastisk.

Det første jeg ser da jeg kommer ut er Olivia's glis. Jeg tror hun gleder seg litt for mye til dette. "Hva stirrer du på?" Spurte jeg henne "Ingenting, det er bare så godt og ha deg tilbake." Smilte hun, jeg nikket. "Skal vi gå?" Spurte jeg. "Ja, følg meg."

Skateparken var helt fantastisk. Den var kjempe stor og full av mennesker. En gutt litt lenger unna vinket på oss, sikkert en venn av Olivia. Tenkte jeg og rullet etter henne. Hun var nesten helt borte ved han. Det var en deilig følelse og stå på skateboardet. Har ikke gjort det på en stund, men jeg er veldig takknemlig for at jeg tok det med meg. "Dette er Daniel, eller Danu som vi kaller han." Sa Olivia og pekte på han. "Hei, jeg er Sanna" sa jeg og rakk ut hånda. Danu tok tak i den og smilte. "Åssen går'e" nikket han, jeg bare smilte som svar.

Danu hviste seg og være mye hyggeligere enn han så ut. Med sine mørke øyne, nesten svart hår og "badass" klær. På tross av alt dette hadde han alltid et smil om munnen, og var som sagt veldig hyggelig. Jeg likte Danu, og jeg kan se for meg at vi blir gode venner.

Etter ca. en time med masse morro kom en nå, veldig kjent blond gutt bort. Han gikk først bort til Danu og sa hei osv. Så så han meg, og jeg følte tusenvis av sommerfugler i magen det øyeblikket han smilte. Han gikk bort til meg og gav meg en klem. Han er den beste klemmeren i verden! "Hei" sa han og smilte. "Hei" sa jeg og rødmet litt. "Kjenner dere hverandre fra før av eller?" Sporte Olivia, og så ut som hun hadde en milliard spørsmål. Samme gjorde Danu... Litt søtt egentlig. " Ja, vi møttes i går" sa Isac heldigvis før jeg dreit meg ut. "Ajå" sa Olivia og Danu i kor. Så lo vi. Isac har en fantastisk latter!

"Visste ikke at du stod på skateboard." Sa Isac til slutt. "Jo, jeg har stått en stund..." Sa jeg og så ned i bakken. "Tuller du eller?! Ikke vær sjenert du er jo drit god!" Utbrøt Danu. Hvis jeg var rød fra før av, er jeg i flammer nå! "Jaså? Hvis meg da" sa Isac og gliste. Hva tenker han på? "Du først!" Sa jeg utfordrende og pekte på brettet hans. "Javel da" sa han tilslutt og gikk mot rampen. Da han nådde toppen stilte han brettet opp på skrå, sånn at han enkelt kan kjøre ned. Jeg bare stod det og beundret hvor proff han så ut. Han kjørte ned (fort) og landet på andre siden, så skulle han ned igjen men falt! Alt jeg hørte var et smell og Isac rope i smerte. Jeg klarte ikke tenke klart. Men løp bort så fort jeg kunne. "Går det bra?" Han svarte ikke, han bare lå der og vred seg i smerte.