Forever [Isac Elliot]

Første skoledag

Jeg våkner neste morgen av den helt ekstremt irriterende alarmen min. Det er like før jeg tar tak i den, og kaster den i bakken, men så kommer jeg på at jeg skal på skolen i dag. Og enda bedre. Jeg skal ta følge med Isac.

Da jeg endelig har kommet meg ut av senga, går jeg inn på badet. Takk Gud for at jeg satte alarmen ekstra tidlig, for jeg stinker. Jeg drar av meg pysjen og hopper inn i dusjen. Det er den beste følelsen jeg vet om, å kjenne det varme vannet sildre nedover kroppen og lukten av kokos. Etter jeg har skylt ut både sjampo og balsam, trer jeg ut av dusjen og surrer både håret og kroppen inn i to store håndklær. Så kommer det store spørsmålet. Hva i all verden skal jeg ha på meg?! Etter jeg har prøvd alle klærne mine minst 3 ganger kommer jeg fram til en svart lav (vanlig) ola-aktig bukse og en kort svart og hvit t-shorte med teksten "daamn" på, et anntrekk jeg kan leve med. Jeg går tilbake inn på badet og sminker meg, det vanlige; mascara, consealer og brynspenn. Når jeg ser nogenlunde menneskelig ut ser jeg på klokka, 08:01 det er 14min til jeg skal møte Isac. Så jeg bestemmer meg for å rette håret. 08:12 står det på klokka da jeg er ferdig. Jeg løper ned, tar på meg ola jakke og hvite converse, tar tak i en banan og sekken min, så løper jeg ut.

08:15 og foreløpig ingen Isac, men han må tross alt gå på krykker... Plutselig hører jeg en dør åpne, og kan se Isac fomle ut døra. Han ser skrekkelig klønete ut. Det tar Selfølgelig litt tid før han kommer bort men det spiller ingen rolle. "Nå? Gleder du deg?" Spør han og klemmer meg når han kommer bort. Noe som er temmelig vanskelig, for han vet åpenbart ikke hva han skal gjøre med krykkene. Dette gjør at han rødmer. Skikkelig... "Nja, vet ikke helt jeg... Det kommer til og bli rart" sa jeg tilslutt. "Ikke tenk på det" smilte han tilbake.

Det var egentlig ikke noe som skjedde på veien, bare litt småprat. Da vi endelig nådde destinasjonen (skolen) løp jeg bort til Olivia. Jeg gleder meg sånn til og begynne i samme klasse som henne! Vi har jo aldri gått i samme klasse, og har alltid bodd milehvis fra hverandre. Vi møttes på en sommercamp vi begge var på i sikkert tredje klasse. Vi ble satt i samme rom, og har vært uadskillige siden.

Jeg snudde meg bort for og se hva Isac gjorde, jeg følte meg litt slem for og bare ha løpt fra han på den måten. Men rundt han står det titalls jenter i korte topper og shorts som viser 90% av de lite imponerende rompene dems. Noe som er veldig rart med tanke på at det ikke er mer enn 10 grader ute. Uansett er Isac helt oppslukt. Jeg himler med øynene og snur meg tilbake mot Olivia. "Ikke bry deg om dem. De henger rundt ham hele tiden, som mygg på sukker." Fniste hun, og la armen over skuldra mi mens vi sammen, tuslet inn i den store skolebygningen. Olivia gikk i retning klasserommet, mens jeg gikk mot rektors kontor. Noe som var litt vanskelig, for fy søren denne bygningen er stor! Da jeg endelig fant lærerværelse, gikk jeg bort til kontordama som satt i noe som minnet om den skranken de har i tannlegekontor. "Hei, jeg er Sanna. Ny elev i 8. Klasse." Smilte jeg "ja, selvfølgelig. Rektor Strandberg er inne og venter på deg. Vi bruker bare etternavnet" hvisket hun, som om vi var i et bibliotek. Men hun virket som en veldig ordentlig og hyggelig dame. Håper alle lærerne er som henne! Hun hvite meg til et stort rom med masse hyller og en stor pult med en halvgammel mann, sittende bak. Lukten av sigarer kom som en pistolkule mot meg i full fart, og jeg kom ikke over den. "Hei, du må være Sanna" sa han og rakk fram hånda si. Jeg tok tak i den og svarte "ja"

Rektor hviste seg og være mye hyggeligere enn man skulle tro. Han fortalte meg alt jeg trengte og hvite om lærerne, timene og gav meg en timeplan. Så fulgte han meg til klasserommet mitt. "De er i midten av 2. time" smilte han før han åpnet døra. Det første jeg så var Olivia's glis. Et glis man kunne lagt merke til på en mils avstand. Rektor begynte og introdusere meg til lærern og klassen, og først når læreren (Matti) hviste meg hvor jeg skulle sitte la jeg merke til Isac sitt smil midt i bakerste rad. Jeg la også merke til at tre eller fire av jentene Olivia kalte "mygg" satt på rekke og rad foran han og skulte stygt på meg. "Bitches" tenkte jeg for meg selv. Jeg fikk plass ved siden av en som het Kim, har ikke noe og klage på i form av utseende. Han hadde (nesten) perfekt brunt hår, og solbrun hud. Da jeg satt meg ned smilte han og hvisket "lykke til" bare sånn at jeg kunne høre det. "Takk" fineste jeg tilbake.