Mellom To Skjebner

3. Andre siden av speilet

Ryker

"Sid kommer til å bli så sur."

Aghon ler høyt ved siden av meg. "Sannelig. Glad det ikke er meg."

Jeg knytter nevene enda hardere framfor meg og prøver å tenke på alle mulige unnskyldninger. Hva skal jeg si til henne? Jeg må jo si sannheten, men jeg er redd hun kommer til å hate meg hvis jeg gjør det.

"Jeg burde ikke ha gjort det. Hvorfor lot du meg gjøre det?"

Aghon stønner og hopper ned fra kassen han sitter på. Han kommer opp ved siden av meg og lener seg ned mot rekkverket med underarmene. "Hei, ikke skyld på meg. Det er din feil."

Jeg skuler mot ham. "Du var den som lot meg drikke."

"Fordi du hadde det gøy." Han slår en arm om skuldrene mine. "Og du blir veldig morsom så fort du slipper litt opp på det strenge greiene du alltid holder oppe."

Jeg rister på hodet og fjerner armen hans fra skuldrene. Litt for fort marsjerer jeg fram og tilbake over dekket. "Jeg burde ikke ha gjort det, selv om jeg drakk. Hun kommer til å hate meg. Jeg vet det bare."

"Slapp av, du kommer til å klare deg helt fint. Det hun ikke vet, kan hun ikke bli sur av," sier Aghon og ser ut mot det stille, øde havet. Sola står høyt oppe på himmelen, stikker oss begge i øynene så fort vi snur på hodet.

Sid kommer til å hate meg.

Hate meg.

Hate meg.

Jeg river meg selv i håret for å få ut frustrasjonen. Hva skal jeg si til henne? Hvordan skal jeg klare å komme meg ut av denne situasjonen i live? Jeg gleder meg sånn til å se henne igjen, det har gått to år, og nå har jeg klart å tulle det hele til fordi jeg hadde én full kveld og kysset en annen jente.

En jente jeg ikke husker navnet på engang.

"Jeg kan ikke lyve for henne," mumler jeg mellom tennene og prøver forgjeves å gni meg i øynene for å se noe annet enn min egen frustrasjon.

Aghon rister på hodet. "Og derfor er du en håpløs mann. Jeg skjønner ikke hvorfor hun gidder å være med deg engang. Jeg har holdt ut med deg i to år, og nå har jeg fått nok av deg. Hun var med deg en god stund også, og i tillegg til det, så tipper jeg at dere gjorde litt sånn -" Han lager kysselyder med munnen. "Og litt sånn -" Han kommer med et stønn.

Jeg dulter ham hardt i skulderen. "Nei. Det gjorde vi ikke."

"Virkelig? Jeg er imponert." Han plystrer lavt og dytter seg ut fra rekkverket igjen. Sakte begynner han å gå mot den ene masten.

"Imponert, faktisk. Du vet at alle ikke tenker som deg? Jeg skjønner ikke hvordan dronning Ziva gidder."

Han stopper brått opp. "Det er... komplisert."

"Ja, det er å putte det enkelt. Dere to har ikke klart å oppklare en eneste ting siden den gangen jeg så dere i ballsalen dagen før vi reiste."

"Det er ingenting som trenger å bli oppklart. Vi skal egentlig ikke være sammen, akkurat som du og Sid. Vi er regelbrytere alle sammen, og må leve med konsekvensene det bringer med seg."

"Det er ikke ulovlig det Sid og jeg driver med."

"Nei. Det dere driver med er vel mer enn ulovlig, når jeg tenker etter. Med tanke på at dere ikke burde være sammen i det hele tatt. Jeg er litt bekymret for henne, skal jeg være ærlig, siden du er kjent for å drepe dronninger."

Jeg tar et skritt mot ham, men han er rask og tar et bakover. "Det er et dumt tema å valse utpå, Aghon," hveser jeg og retter pekefingeren mot ham. "Det vet du svært godt."