Mellom To Skjebner

39. En ukjent skjebne

Ryker

Nåtid

"Er alt klart?"

"Jeg tror det. Sir Lion står klar med fuglene i stallen, Ziva distraherer Lock, Ryv har offisielt tatt kommandoen i Orbis imens du er borte, Hylun har bakt brød og jeg står her med deg."

Jeg nikker alvorlig. "Flott. Da er vi klare til å dra."

Aghon ser på meg i sidesynet imens jeg titter rundt hjørnet for å se om kysten er klar. Jeg nikker kort idet jeg bekrefter at den er det, og sammen løper vi stille nedover den lange, mørke gangen.

Ziva sørget for at ingen vakter står her for å stoppe oss. Vi må gjøre alt så stille som mulig, og da kan vi ikke ha at vaktene stopper oss for å spørre hva vi holder på med. Dessuten trenger hun ekstra vakter til å holde utkikk i tilfelle Lock bestemmer seg for å ta en vandretur på nattestid. Det står vakter over hele slottet, klare til å gi et signal videre hvis det skjer.

Jeg bare håper de klarer å gjøre jobben sin ordentlig.

Aghon og jeg runder et til hjørne, skrittene våres gir ekko siden det er så tomt her. Vi løper gjennom en av de eldste delene av slottet, og jeg merker at lukten her nede ikke er like god som i den nye delen.

"Venstre," hvisker Aghon idet vi når neste sving. Vi er nesten ved utgangen nå, og den burde bringe oss direkte til stallen. Det er vel kanskje den beste delen med at slottet er så gammelt og fullt av hemmelige veier.

Vi når utgangsdøren et par minutter senere. Aghon går frem og banker på døren med bankerytmen Hylun viste tidligere på dagen.

Det tar en liten stund før døren åpner seg, og gjennom sprekken dukker ansiktet til Hylun opp. Hun klarer ikke la være å puste lettet ut idet hun ser at det er oss.

"Kjapp dere," hvisker hun og vinker oss inn. Vi lister oss gjennom døråpningen.

På andre siden befinner vi oss i stallen. Bås på bås er plassert etter hverandre bortover gangen på begge sider. Fugler i alle størrelser står i hver sin bås, noen sover, noen har blikket vendt mot oss. I hjørnet til venstre ser jeg en haug med høy og noen trillebårer. Jeg skimter en skikkelse litt lenger unna. Skikkelsen kommer mot oss sånn at lyset treffer ansiktet, og de kjente ansiktstrekkene til sir Lion trer frem.

Nå er det jeg som puster lettet ut.

"Ingen så dere?" spør han.

Jeg rister på hodet. "Nei. Ziva hadde flyttet alle vaktene som hun lovet, og vi er sikre på at vi ikke ble forfulgt."

"Godt." Han snur ryggen til igjen og marsjerer bort til båsene lengst unna. "Vi tar de raskeste fuglene, så jeg håper dere er gode til å fly."

Aghon og jeg nikker samtidig.

Hylun leter frem ryggsekkene i høyet, tydeligvis var det der hun gjemte dem. "Jeg har bakt brød og lagt med noe tørket kjøtt også. Jeg har også tatt det beste vannet, men prøv å rasjonere det."

Jeg tar imot ryggsekken hun rekker meg. "Det skal vi gjøre. Takk, Hylun."

Hun smiler sånn at smilerynkene hennes kommer til syne i hele ansiktet. "Ikke noe problem. Jeg er bare glad for å hjelpe dronning Ziva og dronning Sid."

"Hun skal være med oss tilbake nå."

"Det tviler jeg ikke på," smiler hun og graver frem en nøkkel i lommen sin. "Ha en trygg reise."

"Takk."

Hun forlater stallen og låser døren etter seg, noe som etterlater Aghon, sir Lion og meg alene sammen.