Kidnapped

15

Oliver hadde vist meg rundt i hele bygningen. Dette måtte ha vært like stort som et sykehus..eller til og med større. Bygget hadde soverom til alle som var med i The Eagles som hadde sikkert over 500 medlemmer. Det som jeg synes var merkelig var at de gikk på skole her. Barna til medlemmene måtte også vokse opp her og noen familier bodde i leiligheter her.

Man fikk både skoleundervisning og undervisning som å lære å slåss, lære å skyte og så videre. Jeg skjønte godt at The Demons og The Black Hoods var redde for de. Dette var jo på et helt annet nivå!

Oliver viste meg mitt nye rom. Det var ikke det rommet jeg hadde våknet opp på, det var tydeligvis ett av gjesterommene til en av de øverste lederne. Jeg håper ikke han eller hun ble sur for at jeg hadde knust speilet og alt det der..

"Hvem er egentlig lederne?" spurte jeg Oliver. Han så opp på meg.

"Det finnes flere nivåer. De som er ledere er på nivå 10 men man kan også være en type leder om man er sønnen eller datteren til en av sjefene over de øverste lederne... om du skjønner"sa han. Jeg presset bryna sammen og han smilte.

"Du møtte Liam.. Han er sønnen til Louise Everlyn" sa han. Jeg nikket. "Det var hans leilighet du våknet opp i" fortsatte han. "Blake er også en sønn av sjefene, men han passer virkelig ikke til å være en av de øverste lederne. Resten av oss går på vanlig skole og sånn"

"Wow"sa jeg. Han nikket og smilte.

"Her er skoleskjemaet ditt"sa han og ga meg ett ark. Jeg presset bryna sammen. "Du skal ikke på vanlig skole men på trening, du begynner på nivå 2."prøvde han og forklare. Jeg var helt målløs men synes også det var rart at jeg kom på nivå 2 med en gang og ikke nivå 1. Jeg hadde jo egentlig ikke lært en dritt hos The Black Hoods.

"Hvor er rom 397?"spurte jeg mens jeg så på arket.

"Jeg banker på her klokken åtte i morgen. Da kan jeg følge deg til klassen din"sa han. Jeg smilte fornøyd og nikket.

"Alle klærene du trenger til hver time er i klesskapet"sa han og pekte på skapet bak meg. Han så ned på klokken sin. "Nå er det snart mat, skal vi gå ned sammen?"spurte han.

"Ja!"sa jeg. Det var bra og ha en jeg kjente her. Det siste jeg ville var å gå alene ned og spise.

"Du må først skifte til uniform"sa han og pekte på den skinndrakten som lå på stolen.

"Hvorfor ser min annerledes ut enn alle andres?"spurte jeg.

"Du er på ett høyere nivå"sa han

"Jeg er ikke flink i noe som har med slåssing å gjøre"sa jeg.

"Jeg tror du undervurderer deg selv. Jeg hørte om ryktene om hva du gjorde med Blake"sa han. "Jeg venter på deg ute i gangen". Han gikk ut og lukket døren etter seg. Dette var kanskje ikke like ille som det jeg trodde det skulle bli. Hvor lenge skulle jeg egentlig være her? Når kom Adam og Sam og de til å liksom redde meg? Jeg hadde vært her lenge nå..

Jeg tok på meg skinndrakten og så meg selv i det lange speilet på veggen. Jeg var imponert. Drakten fikk meg til å se sykt bra ut.

Jeg gikk ut i gangen og så Oliver stå lent til veggen. Han så på meg og jeg hevde det ene brynet.

"Du ser bra ut" sa han. Jeg presset bryna sammen. "Ikke vær bekymret. Jeg er gay så jeg tenner ikke på jenter". Jeg var egentlig lettet. Ikke det at jeg ikke ville at gutter ikke skulle like meg men jeg ville bare ikke falle for noen her inne fordi jeg ikke ville bli her. Men uansett tror jeg ikke det kommer til å skje så jeg er ikke så redd.

"Ok"sa jeg og smilte. Vi gikk sammen nedover gangen men ble møtt av en jente gjeng. Jeg hatet egentlig jenter. De lagde alltid så mye drama. Hun jenten som sto foran alle de andre så på meg.

"Hei"sa hun og smilte. Jeg smilte tilbake.

"Hei"sa jeg

"Du må være ny her, jeg er Alice"sa hun.

"Malia"sa jeg.

"Bare sånn at du er advart. Ikke sitt på kjæresten til noen av vennene mine igjen og aldri snakk med kjæresten min"sa hun og smilte. Smilet mitt forsvant og jeg så bort på Oliver. Jente gjengen gikk forbi oss og Oliver himlet med øynene.

"Alice er sammen med Liam og de er liksom det 'mektigste' paret her inne. Begge er sønn og datter til en som er sjef her. Hun blir utrolig fort sjalu"sa han mens vi gikk videre nedover.

"Det merket jeg"sa jeg og Oliver lo kort.

Vi kom inn i kantinen og jeg følte at alle stirret på meg. Da vi gikk forbi noen bord var det noen som plystret. Jeg himlet med øynene.

"Ikke bry deg om de"sa Oliver, "De prøver seg alltid på nykommere"

Vi gikk bort til stasjonen der vi kunne få mat og stilte oss i køen. Det var en utrolig lang kø og jeg trodde seriøst at det kom til å ta en time før jeg skulle i det hele tatt få maten min. Plutselig var det noen som dyttet Oliver svakt sånn at han nesten mast balansen. Jeg snudde meg brått og så ett kjent fjes. Liam og en haug med andre gutter som sto bak han.

"Hva faen?"sa jeg surt

"Det går fint"sa Oliver og så på meg.

"Nei?"sa jeg, "Ikke dytt han igjen"sa jeg til Liam og ga han ett dødelig blikk.

"Om du snakker sånn til meg en gang til så får du gjensitting"sa han

"Gjensitting? Wow, nå ble jeg redd"sa jeg. Skulle han liksom gå å si til faren sin at jeg plaget han? For en drittunge.

"Ehm.. Malia, han er treneren din"sa Oliver og jeg så rart på han.

"Hva mener du?"sa jeg. Treneren min? Nei, det kunne ikke stemme. Jeg ville ikke ha han som trener. Da skulle jeg faen meg bytte trener. Jeg kunne virkelig ikke jobbe med han og i vertfall ikke trene. Jeg kom til å bli gal!

"Han mener at jeg er treneren din, jeg bestemmer og du lytter til det jeg sier"sa han og så på meg med sine fortryllende øyne. Jeg tror faktisk jeg av og til holdt på å bli slukt inn i de.

"Da bytter jeg faen meg trener"sa jeg.

"Det går ikke"mumlet Oliver.

"Jeg gjør ikke en dritt du forteller meg"sa jeg og så seriøst på Liam. Noen av de andre guttene lo men Liam var også helt seriøs og så ut til å bli irritert.

"Det er ikke lurt å få han irritert, jeg bare sier det"sa en av vennene hans.

"Det er ikke lurt og få meg irritert heller"sa jeg truende.

"Nå er det nok"sa Liam. Hva skulle han liksom gjøre? Skade meg? Det hadde tatt seg ut. Han dummer seg bare ut. Stakkers gutt.

Plutselig gikk han mot meg og tok tak i håndleddet mitt.

❤️kommenter og stem❤️