Han dro meg mot han så nærme at jeg kunne kjenne den svak duft av rene klær og en eller annen manneparfyme som faktisk luktet godt, jeg pleide aldri å like manneparfymer- han så ned på meg.Han åpnet munnen sin for å si noe men ble avbrutt av en lys pipende stemme som jeg godt kjente igjen.
"Liam!"sa Alice. Jeg smilte fornøyd. Nå kunne han iallfall ikke røre meg. Selv om Alice ropte på han så ikke Liam vekk fra meg. Jeg kunne høre Alice sine fottrinn komme nærmere og nærmere helt til hun sto ved siden av oss.
"Kan du ta kjæresten din vekk fra meg?"spurte jeg. Alice så på meg og så på Liam.
"Alice, vær så snill. Ikke nå"sa han.
"Han tar på meg!"sa jeg frustrert til Alice sånn at hun skulle reagere mer. Noe som funket.
"Liam! Ta hendene dine vekk fra henne!"sa hun. Liam så dødelig på meg og jeg kunne se at han strammet kjeven. Etter litt slapp han meg og jeg smilte fornøyd. "Jeg kan ikke tro det"sa Alice såret og Liam himlet med øynene.
"Alice-"sa han
"Nei, dette gidder jeg ikke"sa hun og gikk vekk fra oss. Oliver sto ved siden av meg helt målløs.
"Ikke tro du slipper så jævlig lett unna"sa han til meg før han gikk etter Alice. De andre i gjengen hans stirret på meg og jeg hevde ett øyebryn.
"Er du i ett forhold eller noe?"spurte han ene.
"Ligg unna"sa Oliver og stirret på han. Gutten la hendene i været for å vise at han hadde overgitt seg og så gikk de til ett av bordene i kantinen. Jeg sukket og tok ett brett med mat.
Vi satt oss ned med ett bord og jeg så rundt om i kantinen.
"Pleier du og sitte alene?"spurte jeg mens jeg tok en bit fra sandwichen. Han så opp på meg og ristet på hodet.
"De andre har klasser nå, Ella, Krystal og Max"sa han, "Ella er to år eldre enn deg og har vært her ganske lenge, hun kom hit fordi hun ble kastet ut av foreldrene. Krystal har en mor som jobber som vasker her inne, moren hadde ikke råd til vanlig skole, derfor går hun her. Max vokste opp her fra han var baby"forklarte han. Jeg nikket.
Det begynte å bli seint. Meg og Oliver hadde sittet lenge ved kantinen og han hadde forklart meg mye jeg trengte å vite. Jeg låste meg inn på rommet mitt med en fingerprint lås som jeg synes var utrolig kult og gikk inn.
Dagen i morgen kom til å bli ett helvete etter det med Liam. Allerede hadde jeg en som hatet meg. Virkelig hatet meg.
Det banket på døren min og jeg åpnet. Oliver sto klar med ryggsekken sin og smilte til meg.
"Klar for trening?"spurte han. Jeg ristet på hodet. Jeg hadde tatt på drakten jeg skulle trene i og tok håret i en hestehale. Hvorfor var det akkurat Liam som var treneren? Og var det bare meg han skulle trene eller var det flere folk? Oliver kunne ikke svare på de spørsmålene siden han ikke visste. Han sa at det var forskjellig fra klasse til klasse.
Jeg låste døren til 'leiligheten min' og gikk sammen med Oliver ut. Da vi hadde kommet litt lengre ned i gangen stoppet han og banket på en annen dør.
DU LIEST GERADE
Kidnapped
FantasyMalia bor innestengt og har nesten aldri trakket ut i den virkelige verdenen. Byens kriminalitet øker og faren for kidnapping er stor. Derfor har faren skrevet ned tre enkle regler: 1. Ikke slipp inn noen du ikke kjenner inn i huset 2. Om noen komme...