Kidnapped

2

"Neimen hei snuppa."sa en av de. Alle tre stod foran meg.

Alle sammen.

De hadde ikke lenger på seg masker. Jeg slo han ene med dobørsten og alle rygget siden det kom vann fra den. Lurt at jeg hadde dyppet den i do ja. Jeg løp inn i stuen og så meg rundt. Jeg måtte komme meg ut. Jeg løp mot utgangen men han ene tok meg igjen.

"Ikke prøv deg"sa han og tok do børsten ut av hånden min. Jeg tok opp mobilen min og rygget bakover.

"Jeg ringer til politiet om dere ikke går"sa jeg og fant frem nummeret. Jeg hadde aldri vært i en slik situasjon og pappa hadde aldri fortalt meg mer enn de tre reglene. Jeg hadde nesten glemt nødnummeret til politiet!

"Tror ikke det"sa en stemme bak meg og plutselig var mobilen ute av hånden min. Jeg snudde meg og svelget. En gutt med mørkt hår og tatovering på halsen så ned på meg. Øynene hans var mørke.

"Jeg skal ikke si det til noen! Jeg lover!"sa jeg. Jeg var livredd men jeg måtte på en eller annen måte komme meg til kjøkkenet sånn at jeg kunne ta en kniv til forsvar. Han var mye raskere enn meg så at jeg løp bort var ikke aktuelt.

Den tredje personen kom ut av badet. Det var han jeg hadde slått.Han hadde brunt hår han også men han var litt tynnere enn han som hadde tatt fra meg mobilen. Han som stod med døren hadde blondt hår. Det de hadde til felles var at alle var sikkert trippet så sterk enn meg.

"Da skal vi selvfølgelig la deg gå"sa han med mobilen min. Jeg var litt overrasket men da de begynte å le skjønte jeg at det bare var kødd. Jeg måtte få tak i noe. Jeg snudde meg og tok kosten som forsvar da de begynte å gå mot meg.

"Gå"sa jeg strengt. Jeg prøvde å virke sterk sånn som i filmer og sånn men jeg klarte ikke det. Han ene så dumt på meg og tok tak i kosten og røsket den ut av hendene mine.

"Du er faktisk en av de personene som har brukt mest energi for å komme seg vekk men som er den verste hittil"sa han med blondt hår. Jeg så surt på han. Nå var det ingen vei ut. Jeg var presset inntil veggen og alle tre stod rundt meg. Han med tatovering gikk nærmere meg.

"God natt"sa han jeg hadde slått og plutselig kjente jeg noe hardt i pannen og alt ble svart.

Jeg blunket svakt. At var tåkete. Jeg reise meg opp for å se klart og kjente en enorm hodepine. Hadde de dopet meg!? Jeg fikk panikk da jeg innså at jeg lå i en seng og fikk enda mer panikk da jeg så at jeg ikke lå i de samme klærene som jeg hadde gått med.
Jeg reiste meg og gikk til døren. Jeg måtte komme meg ut herfra. Jeg åpnet døren og ble nesten blendet av lyset. Stemmer av mannfolk ble høyere og høyere.

Hjertet mitt banket utrolig fort og jeg prøvde å holde roen.

Okey, bare finn utveien

Plutselig hørte jeg ett skrik. Det var ikke et jentete skrik men en mannlig en. Jeg presset bryna sammen og plutselig så jeg en gutt som jeg husket fra i går. Han hadde ikke lagt merke til meg men han sto på en stol.

"Det er faen meg ikke morsomt lengre Calvin"sa han.

"Jeg kan ikke tro du er så jævla redd for mus"sa en annen stemme som jeg tenkte var Calvin.