Malia bor innestengt og har nesten aldri trakket ut i den virkelige verdenen. Byens kriminalitet øker og faren for kidnapping er stor.
Derfor har faren skrevet ned tre enkle regler:
1. Ikke slipp inn noen du ikke kjenner inn i huset
2. Om noen komme...
Jeg satt og så ut vinduet fra flyet. Oliver pratet i vei om hvordan flyet fungerte og hva de måtte forsikre seg om før det lettet fra bakken, men jeg var koblet helt ut. Det eneste jeg tenkte på var at Adam og Eric nå ikke hadde peiling på hvor jeg var.
Det var rett og slett for sent.
Nå var det jeg som måtte finne dem. Tanken av at Nate hadde dratt hele veien til Italia for å kunne få se meg igjen gjorde meg glad, selv om jeg ikke likte at The Eagles hadde brukt han som lokkemat. Det skremte meg litt, fordi jeg vet jeg hadde gjort alt for Nate og det hadde jeg bekreftet for de i går.
"Kan du holde kjeft?"sa plutselig Liam surt men hans satt på andre siden av oss. Oliver himlet med øynene og snudde seg mot meg og så mot han igjen.
"Nei" sa han overlegent.
"Pass deg"
"Jeg hører ikke på deg lengre. Malia har 'spesielle' krefter. Jeg er ikke redd deg lengre, derfor kan du passe deg"sa han og sperret opp øynene og dultet i Oliver.
"Sa du det til han? Dette er topp hemmelig Malia"sa Liam og myste på meg.
"Hva skulle jeg gjøre da? Si at vi tre skulle på ferie?". Han himlet med øynene og snudde seg vekk fra oss og inntil vinduet. Det samme gjorde jeg og jeg så ned på byen vi nå fløy over. Hvordan kunne William holde meg vekk fra denne verdenen så lenge? Alt jeg hadde gått glipp av. Om ikke Nate hadde fortalt hvordan ett normalt liv var, hadde jeg ikke hatt peiling.
Dette var også første gangen jeg fløy og jeg hadde fått vite av Nate at normale folk flydde sammen med mange andre fremmede, men at rike folk hadde private fly. Vi hadde nå et fly for oss selv og jeg var egentlig litt skuffet.
Vi landet ikke engang på en normal flyplass. Enda ett skuff.
Det var veldig interessant at The Eagles hadde flere hovedkvarter i forskjellige land. Kanskje de til og med hadde over hele verden?
Vi ble geleidet ut av flyet og inn i ett bygg av store menn i dress. De var akkurat lik som de jeg hadde sett på film. Solbriller og en dings i øret som gjorde at de kunne kommunisere med hverandre.
"Vent her", sa mennene. Liam nikket og de forlot oss. Jeg så rundt meg. Det var store vinduer som viste ut mot sjøen og kunst på veggene. Vi var i en eller annen resepsjon. En dame satt bak en disk og snakket med noen i telefonen. Hun snakket ikke italiensk.
"Hva sa han?" spurte Oliver og så på Liam. Jeg presset bryna sammen.
"Han sa Vent her"sa jeg. Liam snudde seg brått mot meg og så forvirret på meg. Det samme gjorde Oliver og jeg så på dem forvirret. "Hva?"
Liam myste på meg og så på damen bak disken.
"Hva sier hun?" spurte han.
"Er du døv? Hør selv"sa jeg og himlet med øynene.
"Malia, hun snakker italiensk. Oliver skjønner ikke en dritt av hva hun sier" sa han og jeg følte meg dårlig. Jeg så bort på damen igjen og bleknet. Snakket hun virkelig Italiensk? Hvorfor kunne jeg skjønne hva hun sa?
"Hvor har du lært deg det?" spurte Oliver. Jeg så forskrekket på Liam. Det så ut som om han skjønte hva som foregikk. Han skjønte hvorfor jeg kunne forstå hva de sa.
"Hvorfor-" jeg ble avbrutt av en liten mann i lilla dress som kom gående inn i rommet.
"Liam! Hyggelig å se deg igjen!" sa han og tok hånden hans. Liam smilte og mannen satte blikket sitt på meg. Jeg svelget, ukomfortabel av de intense øynene hans. "Malia.. Jeg er Duncan"sa han med ett annet tonefall. Han tok hånden min og kysset forsiktig på den.
Æsj.
"Det er en ære" sa han og smilte ekkelt.
"Hvor er Nate?"spurte jeg og Liam dultet i skulderen min på grunn av den frekke tonen min.
"Han sitter i kantinen. Vi skal dit om ett øyeblikk. Først skal jeg vise rommene deres". Uten å hilse på Oliver, gikk han videre inn i en annen gang med mange dører. "Her er gjesterommene. Rom 2 og 3 er for dere guttene og rom 7 er for deg Malia. Når dere har pakket ut kan dere ta heisen opp til etasje 3. Der er kantinen"
Vi nikket og han forlot oss. Mitt rom lå i enden av gangen. Det var en liten skjerm som var på veggen vedsiden av dørhåndtaket og jeg husket dem fra noen av de filmene jeg hadde sett. Om jeg visste riktig skulle man legge tommelen sin på den. Jeg la tommelen min på skjermen og den lyste plutselig grønt.
Ett klikk kom fra døren og så åpnet den seg.
Teknologi.
Jeg måpte da jeg så rommet. Det var faen meg gigantisk! Jeg rullet kofferten min inn dit og hoppet opp i den store dobbeltsengen. Fyfaen, dette var så mye bedre enn rommet mitt "Hjemme". Jeg kunne se inn til badet og så det hadde ett stort badekar.
"Hva faen.."sa plutselig Liam som nå var inne på rommet mitt. "Det er så mye større enn mitt. Hva faen?". Oliver kom også inn og måpte.
Jeg reiste meg opp fra sengen.
"Nå går vi opp til Nate"
Fyfaen som jeg gledet meg til å se han!
¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.
