kapittel 5

122 4 1
                                    

Eg biter meg i leppa og vi setter oss ned for å spise pannekakene. Vi ler litt og kanskje eg begynner og synst han er ok. Han er vell ikke så forferdelig som eg trudde han skulle være. Han er faktisk ganske sånn som alle andre ikke så ego eller noe sånt.

Han tar meg med ut i hagen for å lære meg og spille fotball. Eg hadde aldri kunnet noe med sport og gjøre, men det kan vell være greit og prøve det spessielt når det er Oliver som skal lære meg det. Han er jo den beste på laget sitt. Egentlig likte eg ikke fotball men han ville lære meg det så eg gikk berre med på det for å gjøre han glad.

Eg skulle til å skyte da han løfter meg opp og legger meg ned i bakken. "Eg trudde du skulle lære meg fotball eg, ikke bryting" Sier eg litt ertende og ler litt og ser på han der han holder hendene mine nedi bakken. "du hadde ikke varmet opp" sier han og ler litt selv og. "men berre lær meg fotball eg gidder ikke og varme opp." sier eg og prøver og få laus hendene. Han ler litt og rister på hode før han reiser seg opp og drar meg opp etter seg. Vi spiller fotball i noen timer før vi går inn for det blei kaldt og seint på kvelden.

"hva vill du gjøre nå da?" Spør eg og ser på han og smiler litt. Selv om kl er 12 på natta så vill eg ikke legge meg eller at han skal gå hjem. Eg liker ikke å være hjemme aleina og han er ganske grei da, men eg liker han ikke meir enn som ein venn. Eg ville ikke bli forelska i han. "film kanskje?" spør han og trekker på skuldrene og fikser smått på håret sitt. Eg nikker og følger han bort til alle filmene vi har. "velg ein det er samme for meg." sier eg og setter meg og ser litt på han imenst han leiter etter film. "denne" Sier han og holder frem The Hunting in Connecticut. Eg hadde aldri sett den for alle vennene mine var redde for skrekk filmer. Eg likte og se dei men ikke aleina for eg var så lett skremt egentlig. Eg nikket og smilte og tok filmen og satte den i tven. Eg hentet noe chips og brus sånn at vi hadde noe og spise og drikke på imenst vi såg på den.

Eg blei skremt ein del i filmen, men ikke for mye. Oliver passet på meg når eg trengte det uansett. Når filmen var ferdig var begge gankse trøtte så først gjekk eg på badet og pusset tennene og skiftet til natt klær. Eg gjorde klar sove sofaen sånn at han kunne sove der. Eg kunne jo ikke sende han heim midt på natta. Han kommer litt etter eg er ferdig og gjøre klar senga. Han har berre på seg ein bokser så eg rødmer litt, men han kan jo ikke sove i dongeribukse så han må jo det.

Vi legger oss litt etter og vi vakner ikke før klokka var blitt 12. Han vaknet litt etter meg men ikke så veldig mye. "god morgen" sier eg lavt og søvnig. "god morgen ida" sier han med ein sikkelig morgen stemme som faktisk er sikkeligt søt. Håret hans står til alle kanter og eg kan ikke la være og smile.

Me and You [på vent]Wo Geschichten leben. Entdecke jetzt