Me and You [på vent]

kapittel 7

Det var blitt mandag og som alle mandager så må eg opp tideligt for å gå på skolen. Eg og Oliver hadde ikke snakket siden han var her, men det er greit egentlig. Eg satte meg opp i senga og ser ut vinduet for å se hva vær det var. Det såg veldigt varmt ut selv om det var noen skyer på himmelen. Eg smiler og tenker at det endelig begynner og bli sommar det var ikke så lenge til sommarferien begynte og nå kom sola. Eg smilte mye og gikk ut av senga og la frem ein shorts og ein søt rosa topp til som sluttet rundt navelen min. Eg tok det med inn på badet og kledde av meg natt klærne og undertøyet før eg gjekk inn i dysjen for å vakne litt.

Når eg var ferdig tok eg på meg klærne før eg tok på maskara og børstet håret før eg trippet videre opp på kjøkkenet hvor mamma sto og lagte mat. "hei vennen eg har nettopp laget rundstykker det er berre til å ta." sier hun med eit stort smil og eg klemmer henne før eg tar ei bolle i handa og vinker. "hade mamma seint ute." sier eg og tar sekken på ryggen og noens svarte sandaler. Eg tar ikke på meg noe jakke siden det er så fint vær. Eg tar med meg skatebordet mitt og skater mot skolen. Det er ikke noe eg pleier og gjøre men eg skal i skate parken etter skolen.

Viss vi tenkte på humøret mitt skulle vi ikke tru at det var mandag. Eg var glad og vaken og klar for å møte Sofie igjen. Når eg var kommet frem til skolen hørrer eg at mobilen min plinger og eg ser på den. Det er ein melding fra Sofie eg opner den og begynner og lese. "kan ikke komme på skolen i dag har feber snakkest senere -S" Eg sukker og svarte at hun måtte bli frisk snart før eg skatet videre og kom frem til skolen akuratt når det ringte inn. Hele dagen gikk ganske fort og eg hadde vert med noen av mine andre venner, men eg savner Sofie for hun er den eneste eg skater med og hun veit alltid hva hun skal si til alt.

Eg hadde bestemt meg for å forsatt gå til skate parken selv om Sofie ikke var der. Eg kunne ikke sløse bort ein så fin dag på å ikke gjøre noe. Eg skater og skal forbi eit hjørne da eg treffer noen og faller ned på den harde veien. "går det bra med deg?" spurte ein kjendt stemme men eg kommer ikke på hvem det kan være. Eg snur hode mitt og ser Oliver nå igjen hvorfor må vi heletiden gå eller skate i hverandre? Eg rister berre på hode som eit svar til han. Han setter seg ned på veien med meg og hjelper meg opp i sittende stilling. "du blør fra kinnet ditt" sier han og river litt av skjorta si opp og legger det mot såret. Eg kan se den perfekte magen han har muskler der men ikke for mye. Nei hva er det eg tenker på eg liker han ikke sånn. Han holder biten med tøy mot kinnet mitt og eg ser opp på han og inn i dei nydelige øynene som eg kunne sett inni foralltid. Ida ta deg sammen du liker han ikke. Før eg fikk tenkt noe meir kjenner eg leppene hans mot mine. Dei var så mye og gode. Det føltest rett men feil på samme tid. Leppene våres føltes som om dei var skapt for hverandre, men alikavell føltest det feil og. Dei gjekk i samme takt og han la handa si rundt magen min.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Eg veit at det er lenge siden eg har skrevet her og eg skal prøve og skjerpe meg på det, men eg er på ferie og er litt overalt og er ikke alle plasser med like god nett og så gjør eg så mye. og ikke for å snakke om været kan liksom ikke sitte inne hele tiden og skrive, men skal prøve og komme litt oftere, og takk til alle som leser denne historien :D

Derre kan og lese to av mine andre historier Berre deg, og away from all