Me and You [på vent]

kapittel 8

Det kjentest ut som om det var ein dyrehage i magen som ville ut og eg fikk eit stort smil rundt munnen. Han trakk seg unna selv om eg berre ville dra han nermere meg så såg eg han berre inni øynene og dei var forsatt like nydelige som dei alltid ha vert. "du er perfekt" sier eg og eg er meir sjokket enn han er sa eg virkelig det høyt? Eg kjente at eg blei rød i kinnene mine og ville berre forsvinne det er så flaut. Eg kunne se at han blei litt rød han og noe som gjorde han enda søtere. Han svarte ikke han berre kysset meg lett på kinnet før noen av vennene hans ropte på han og han såg på meg og smilte. "snakkest Ida og ikke gå i meg igjen da du kan berre komme bort" sier han litt ertende og eg rister på hode. "er ikke eg som går på folk her det er nok deg" roper eg etter han. "du kan tru det søta" ropte han etter meg og hjerte mitt hoppet over eit slag og eg såg etter han heilt til han var borte da begynte eg og skate hjemover.

Når eg kom hjem la eg meg ned på senga og lukket øynene det var perfekt eg måtte si det til Sofie. Eg tok opp mobilen min og ringte henne.

Ida: (forteller hva som skjedde)

Sofie: HVA? er du seriøs?

Eg nikket før eg tenkte meg om eg er så dom hun kan ikke se det så eg svarte ja før hun begynte og bable om hvor perfekte vi hadde blitt sammen og at vi kommet til å bli ball konge og droning. Det er jo lenge til eller noen månder.

-----

Når eg kom på skolen dagen etter kom Oliver bort til meg og kysset meg på kinnet. "går det bra med såret ditt?" spurte han og ser på meg med det søte sjarmerende smilet som får meg til å smelte som ingen annen gutt noen gang har greid før. Eg nikket og såg inni øynene hans det var som om eg var forhekset eller noe alt eg tenkte på var han og det kilte i magen når han var her. Var eg kanskje blitt forelsket? Eg kom ut av tenkene mine da eg fikk eit nytt spørsmål. "blir du me på fest på imåren?" spør han og eg har egentlig aldri likt og vere på fest men eg ville så gå med han. "ja selvfølgelig" sier eg og smiler mye og han kysser meg på munnen før han sier hade og går tilbak til gutte gjengen sin og berre noen sekunder etter kom Sofie bort til meg. "Ida Malene Karlsen var det nettopp du som kysset den søteste gutten på skolen?" årh eg hatet når folk kallet meg for Malene hvorfor måtte det være mellom navnet mitt. Det blei og berre brukt når det var noe seriøst det var snakk om. Eg nikket før eg gikk og hun forsatte og mase om det med meg og Oliver. Det kommer aldri til å ta slutt.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nå er eg heima fra ferie og da skal eg prøve og få ut nye kapittel oftere, men ville berre sei tusentakk til alle som leser denne historien det betyr mye.