My littlesis 2

Del 1

Da var bok 2 i gang! Kan ikke love oppdatering der og da men, skal poste så fort jeg blir ferdig:)) -Charlotte<3

------------------------------------------------------------------------------------

Leah's POV

Jeg sto lent inntil veggen på flyplassen i håp om og få en telefon fra managementet. Enda jeg hadde ringt over hundre ganger har jeg fortsatt ikke fått noe svar.

Etter samtalen med Niall har jeg hvert helt i fra meg. For det første jeg gjorde når jeg hadde greid og tatt meg sammen litt var og ringe til en av guttene. Den første jeg ringte til var Harry men, ingen svar. Så ringte jeg til Liam og jeg fikk svar.

Det var sant det hadde skjedd en ulykke men, det gjalt ikke bare Niall. Harry også..

Telefonen som jeg nå ventet på var svar på om jeg kan få reist over til Colombia med Greg.

Ingen vet hvor avorlig det var enda men, det eneste Liam ville fortelle var at det hadde skjedd en kolisjon som blant annet Harry og Niall var innvolvert i.

 Det er mange tanker som går igjennom mitt eget hodet akuratt nå. Mange spørsmål jeg vil ha svar på.

Alle i familien har blitt varselt om at det har skjedd en ulykke men, ingen vet mer enn det jeg gjør. Noe som, selvførgelig er utrolig dumt. Får det er så mange tanker og så mange følesler. Har han det bra? og mest av alt lever du? Ikke minst kjenner jeg en stor skyldfølelse for at jeg ikke sa hade til han før jeg dro.

Siden morningen ikke hadde vært så bra hadde jeg ikke orket og sminket meg. Det eneste jeg hadde orket var og børste håret og slenge på meg en joggedress. Samtidig måtte jeg jo selvførgelig pakke også..så jeg merker at jeg er ganske så sliten men, jeg greier heller ikke og finne roen til og slappe av heller.

Etter en liten stund får jeg en telefon fra managementet og de forteller kun at meg og Greg skal få komme over. Det skjærer i hjeret at de ikke vil fortelle noe.

Jeg løfter blikket opp og ser Greg komme opp rulletrappa på flyplassen. Han får øye på meg og kommer gående mot meg mens jeg setter i gang og løpe rett inn i armene hans. Jeg kunne ikke stoppe og gråte.

Det har ikke hvert noen her jeg kunne gå til og snakke med eller klemme. Ingen av de jeg stolte på var ikke i nærheten. Endelig fikk jeg den klemmen og den trøsten jeg hadde lengtet etter..

Etterhvert kom vi oss igjennom sikkerheten og satt nå på gaten og ventet på at boardingen skulle begynne.

Jeg kunne hele tiden kjenne på redselen og bildene jeg får i hodet bare ved tanken på Niall. Ikke minst kunne jeg se en stor frykt i blikkene til Greg. Aaghh jeg hater og se folk ha det vondt! Det akuratt som om noen stikker en kniv rett i gjenom hjerte ditt og blir der.

Etter rundt en 15 minutters tid begynner folk og trekke seg mot boardingen og det samme gjør vi. Ikke lenge etterpå finner vi setene våre på og setter oss ned og har nå en 14 timers flytur foran oss.