My littlesis 2

Del 10

NY DEL!!!! -Charlotte<3
---------------------------------------------------------------

Håret sto til alle kanter. Hahah ... Han la til et stort smil og kikket meg inn i øyene.

''Savna meg?'' spurte han.

''Hva gjør du her? Var ikke du?'' svarte jeg usikkert og nervøs.

''For å se deg vell? Jeg orker ikke å være i det førdømte rommet mer.'' sa han irritert.

Jeg kikket ned. Jeg visste ikke hva skulle si...Hva skal jeg si om han spør om Niall?

''Hvordan fant du meg?'' spurte jeg.

''Vell...Jeg kikket ut av vinduet fra rommet der oppe.'' sa han og pekte opp mot et vindu en etasje opp.

Han kom litt nærmere samtidig som jeg la merke til bandasajen som var rundt håndleddet hans. Jeg kjente det stakk innevendig hvorfor måtte dette skje? Hvorfor kunne jeg ikke bare ligget å sovet nå?

Han kikket ned på meg.

''Sååå...hva gjør du her?'' spurte han.

''For å ta en dukkert vell?''svarte jeg og smilte litt.

''Virkelig? Klokka 5 om morgnen?'' svarte han og lo litt.

''Ja...Det er jo vanlig! Folk gjør jo det...'' sa jeg litt irritert.

''Okei,okei..'' sa han.

''Er du ikke litt redd for at fansen skal finne ut at du står her? Det er jo ingen livvakter her vettu?'''spurte jeg.

''Neei..De tror jo jeg er på sykehuset.'' sa han og smilte igjen.

Plutselig virket det som om han skulle til å stille et spørsmål. Så jeg fikk panikk og trakk meg litt unna og, begynte å pakke sammen sakene mine igjen.

Hvordan skal jeg fortelle at Niall ikke kommer til å leve lenger? Han virker så glad.. Jeg må komme med en unnskylding nå og gå.

Jeg er ikke klar!

Han fulgte med på vær eneste lille bevegelse jeg gjorde.

''Skal du gå alt?'' spør han litt skuffet.

''Ehh..ja..ehh jeg kom på at jeg hadde glømt å skru av stekeovnen. Jeg driver å lager muffins skjønner du...'' sa jeg og pørvde å si det så overbevisene som, overhodet mulig.

Selvom jeg egentlig aldri har vært noe spesielt glad i å bake...

''Åja..'' sa han. Han virket litt skeptisk.

''Hadet da!'' sa jeg og begynte å småløp tilbake til hotellet.

Harry bare sto der og så utrolig skuffa ut.

Rett før jeg skulle til å gå inn inngangsdøra til hotellet hører jeg noen rope navnet mitt.

Jeg snur meg brått rundt og ser han igjen?

Han kom løpene mot meg. Han var sint! Jeg kunne de det på han.

''H-hazz?...'' rakk jeg og si før han avbrøyt meg.

''Hvorfor løy du?'' spurte han.

Shit! Nei, nei nei..Hva skal jeg svare fordi jeg ikke ville si at broren min skal dø!

Jeg kikket ned og pustet dypt inn.

''Jeg vet du lyver Leah og du baker ikke og hvertfall ikke så tidelig på dagen...'' sa han irritert.

''Det er bare at..'' sa jeg samtidig som det stakk innvendig.

''At?....'' spurte han og kikket på meg mer og mer irritert.

''Hvis du ikke vil snakke med meg så greit! Da skal jeg gå..'' sa han og jeg kunne se tristheten i blikket hans.

Han begynte å gå bortover veien. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Han kan ikke bare gå!

Jeg begynte å småløpe etter han.

Da jeg kom så nærme at jeg kunne ta på han tok jeg han på skulderen og sa.

''Harry jeg vil snakke med deg men, bare ikke her okei?'' sa jeg.

''Greit..Hvor?'' sa han og virket litt glad igjen.