My littlesis 2

Del 21

Sorry men, jeg klarer bare ikke å ikke å vente med og poste ny del. Så..Håper dere liker den:) -Charlotte<3

FØLG MYLITTLESISOFFICAL PÅ INSTAGRAM FOR MER INFORMASJON OG MER!

FØLGER GJERNE TILBAKE!!!!!!!!

---------------------------------------------------------

Jeg lå stille i sengen og,tankene var det eneste som, sto plassert i hodet mitt nå.

All denne tenkingen...Tror jeg snart drar av meg hodet.

Harry hadde fortsatt ikke dukket opp men, jeg har bare hvert våken et par etter jeg hadde besvimt. Legene sa at jeg burde legge meg til å sove igjen men, jeg klarer det bare ikke.

Jeg var den eneste som, var i rommet nå. Takk og pris for at jeg fikk Niall til å dra hjem og legge seg. Han skal tross alt til Franrike på NRJ Music Adwards i morgen kveld. Da lønner det seg og være uthvlit...

Nattlampen sto på og det var musestille i hele rommet. Så jeg satte meg forsiktig opp i sengen og kikket ned på det skarpe nattlampe lyset.

Jeg kunne høre folk gå bortover de lange gangene enda døra var lukket. Kroppen føltes veldig ubehagelig mens jeg satt på sengekanten. Alle tankene brøyt seg inn og alle spørsmålene som, fortsatt var ubesvart. Det føltes som om jeg hadde hoppet ned fra en klippe og landet med livet i behold uten og kunne reise meg igjen. Jeg følte meg altfor rastløs til å kunne være i nærheten av denne dumme senga.

Men fortsatt det var noe som, ikke stemte..At jeg følte meg dårlig så utrolig raskt i dag. Det henger jo ikke sammen og gir jo ingen mening?

De kalde tærne mine traff det kalde gulvet i det jeg reiste meg forsiktig opp fra den myke dumme sengen. Da jeg sto på beina følte jeg meg helt grei eller veldig bra fordi jeg har ligget helt rolig i den dumme senga altfor lenge til å være i live.

Jeg listet meg forsiktig mot vinduet og tok tak i den ene gradinen og dro den til side. Kulden strakk seg inn på kroppen i det lente meg mot vinduet.

Woah det var langt ned! Ikke det at jeg har høydeskrekk eller noe der men, det er lov til å syns det er litt høyt. Jeg la også raskt merke til at snøen fortsatt ikke kommet. Ååå som jeg savner snø!

Jeg har så utrolig lyst til å lage snøballer og sette de sammen til en koselig lykt. Det var noe mamma og jeg alltid pleide og gjøre før...Så husker jeg at Greg og Niall lovet at de skulle være med å lage lykter men, de endte alltid opp med å kaste snøballene på meg eller hverandre isteden for. Pappa var også med noen ganger men, etterhvert som, vi tre vokste ble det mindre kontakt og ting vi gjorde sammen ble mindre og mindre. Mamma og pappa skilte seg jo når jeg bare var rundt 1 eller 2 år så husker veldig lite fra da heldigvis men, fra jeg husker fra barndommen har mamma og pappa hvert veldig flinke på å avtale møter sammen. Sånn at når jeg bodde hos mamma skulle jeg også få være med pappa,Niall og Greg også.

Men over til noe mer gøy for sånn seriøst fortsatt lurer jeg på hvilken etasje jeg faktisk er i for jeg kan omtrent se hele London fra dette enslige vinduet. Alle tak og julelys det fikk meg litt i julesteming enda det fortsatt var en stund til jul men, ikke altfor lenge å vente heldigvis og flaks har jeg kjøpt flesteparten av julegavene for en stund tilbake så de venter kun på og bli åpnet av noe visse personer...

Hmmm...Lurer på hva jeg får av Nialler eller Nail som det var en pogramleder som, sa hahaha....Jeg er så utolig glad for at jeg fortsatt husker det. ''Hei Nail!'' tenkte jeg litt for meg selv.. et perfekt navn det hadde blitt...hahaha....men det jeg lurer på var hva jeg får av han i julegave? Han er heldigvis ikke like sprø som, pappa...

Jeg kikket ned fra vinduet og ned på de trange gatene. De var helt tomme men, rakst fanger noe igjenkjennelig blikket mitt og hjerte begynte å banke litt ekstra....men det betydde ikke at det var noe bra.