My littlesis 2

Del 14(MARATON)

Denne blir det litt spoling men, håper dere like den for det! Dette er også noe som vil skje mye fremover i historien.

Til dere som ikke har lest det jeg postet i stad vær så snill og ta tid til å lese det.

Husk! Det blir ikke noe maraton om det ikke når minst 10 stemmer på denne delen men som nå er endret! Minst 5 stemmer!

Unnskyld for forsinka oppdatering!

-Charlotte

--------------------------------------

Jeg satt godt plantet i sofaen samtidig som tankene surret rundt i hodet mitt. Alt var bare et gigantisk rot! Det eneste jeg gjorde var og stirre rett på et bildet som hang på veggen på den andre siden av rommet ved TVn.

Det var et maleri..med et ansikt på med mørke øyer. For å være ærlig skremmer bildet meg litt! Øynene stirrer rett på meg men, uansett det er nok et tegn eller en tanke bak bildet.

Alle de mørke fargene og det dystre lyset med litt hvit farge i bakrunnen. Minner meg bare om trist vær...noe som ikke ser ut til å finnes her..

Leah's POV

Det føltes delig å kunne ta en dusj etter en vanskelig og ekstrem morgen. Harry satt i stua og slappet av mens jeg hadde tatt en avkjølende dusj.

Jeg hadde tatt på meg en svart shorts og en søt soltopp. Da jeg var ferdig med å stelle meg hadde jeg gått inn i stua og fått øye på Liam som omtrent skremte vettet av meg.

Liam fortalte meg at Harry hadde blitt med Zayn og Louis for en liten prat mens Greg hadde dratt til sykehuset for å finne meg fordi han mente jeg var hos Niall men, som nå hviste at der var jeg altså ikke...

Greg ble nok litt små irritert og veldig redd nå som jeg bare hadde gått uten og si noe...men han tilgir meg forhåpentligvis...kanskje...

Etter cirka en halv time kom Greg og de andre guttene inn døra. Skulle nesten tro suiten var et hovedkvarter og alle hadde vær sin oppgave. Finne jenta som sjelden gir beskjed!

Uff hahaha....det er nok noe jeg må bli bedre på...

''Nei ser man det!'' sa Greg og kom smilende mot meg.

Takk gud! Han smiler!!!

''Her sitter du og slapper av..!'' sa han og kikket ned på meg mens jeg satt i sofaen lent tilbake.

''Jepp her sitter jeg!'' svarte jeg og gliste litt.

Men tristheten falt brått på igjen og før jeg hviste ord av det satt jeg faktisk utenfor rommet til der Niall lå.
----
Jeg var så utrolig nervøs og hjerte hamret fortere for hvert sekund.

Tanker surret som vanlig rundt i hodet og klistert seg fast på plasser rundt i hjerenen min som sto tomme. Men jeg måtte klype meg selv i armen fra å ikke gråte.

Etter rundt 7 minutter kom Greg ut av rommet og det var nå min tur til å si et siste farvell men, akuratt i det jeg skulle til å reise meg så smeller det av med en alarm og folk stormer inn døra til Niall.

Hva er det som skjer?? Et lite håp akkurat da blåste seg opp innevendig om at han skulle til å våkne men skjer det?

Greg får heldigvis der og da tak i en lege som akuratt hadde kommet ut av rommet. Legen virket forferdelig stressa! Alle var det! Men legen var ikke til noe særlig hjelp..

''Hva er det som skjer?'' måtte Greg totalt skirke for at legen skulle få med seg spørsmålet.

''Jeg kan ikke forklare noe! Han må inn på operasjonsrommet!'' sa han og i det kom Niall trillene ut av rommet i hvitt.

Blikket mitt falt rett på kroppen hans. Kroppen ristet i det han ble holdt nede av legene samtidig som de spurtet bortover de lange gangene.

Det var utrolig skremmende og ubehagelig og se på så Greg la armen sin rundt meg og dro meg tett inntil seg.

Kroppen hviste ikke mye skade uten ifra bare noen få kutt her og der i ansiketet og der man kunne se det var synnelig.

Greg og jeg fulgte raskt etter men samtidig kunne jeg ønsket at Zayn,Louis,Liam og Harry ikke hadde gått ut og nå gått glipp av denne dramatsike episoden.