My littlesis 2

Del 5

Hei igjen! Kjære lesere....Håper dere alle har det bare bra og ikke legger vekt på en negativ tanke!

Jeg kommer med blant annet en ny bok i tillegg til denne som, jeg har kaldt ''Leave'' som er en Harry fanfic. Der jeg balnt annet kommer til og legge vekt på mye av det jeg selv har opplevd anngående angst osv...

Det og ikke kunne greie og komme over det. At det fremdeles sitter i kroppen som en fast klemt frykt. Kanskje noen av dere vil kjenne dere igjen...Men du skal vite at du er ikke den eneste.

Håper dere liker delen og en bok i tillegg til denne kommer om ikke altfor lenge..Faktisk i kveld! For jeg greier å vente med og poste den...:)

-Charlotte <3

----------------------------------------------------

Han som satt der sa ikke ett eneste ord! Men det var noe kjent.

Da jeg begynte og nærme meg sofaen han satt på roper selvførgelig Greg på meg og jeg måtte små løpe bort til der han sto.

Kort tid etterpå hadde vi fått nøkkelkort til rommet og var nå i heisen på vei opp til rommet.

''Du?'' spurte greg samtidig som vi passerte flere og flere etasjer. Suiten vår skulle tydelighvis være i 21 etasje så veldig veldig høyt opp.

''Ja?'' sa jeg og løftet blikket fra der det ble hvist etasjer mot han.

''Paul hadde blitt spurt av Liam om vi kunne tenke oss en tur bort til Louis,Zayn og Liam etterpå? Har du lyst til det?'' spurte han.

''JA! ja ja ja selvførgelig Greg! Du hadde ikke behøvd og stilt spørsmålet en gang egentlig...'' svarte jeg.

''Okei! Da sender jeg en melding til Paul og spør om når vi skal besøke dem.'' sa han.

Woohooo endelig noe posetivt! Skal bli godt og se dem. Men selvførgelig samtidig ikke.

Verken Niall eller Harry kommer til og være der..

Etter få sekunder stopper heisen i 21 eatsje og heisdørene åpnes.

Vi kommer oss ut av heisen og flaks for oss hadde vi sluppet og drasse med oss bagasjen på egen hånd opp. Selvom det egentlig hadde gått greit...

Greg åpnet døren til suiten og det første som, fanger blikket mitt er utsikten. Det var gigantikse vinduer. Jeg småløper inn døra og kikker meg rundt. Suiten var gigantisk og vi skal bare være her i ett par dager. Dette kunne hvert hjemmet mitt!

Suiten var ganske så moderne mye svarte og vite møbler. Flotte lysekroner! Kjøkkenet var ganske så lekkert ikke minst! ååå kan vi ikke flytte denne til London så kan jeg bo her? hahah åååhh

''Leah?'' spurte greg.

''ja?'' svarte jeg.

''Bagasjen står her!'' sa han.

Jeg snudde meg rundt og gikk mot der han sto. Så tok jeg kofferten min og trillet den inn mot et av rommene til venstre. Jeg tittet forsiktig inn..WOW! Fritt for denne!

''Greg!!! Fritt for dette rommet!!!'' Ropte jeg.

''Okei! Da tar jeg den andre!'' Ropte han tilbake.

Hvorfor roper vi? Vi er jo i samme eatsje? Tenkte jeg samtidig som jeg bevegde meg inn i rommet.

Det var en gigantisk seng med et super søtt dynetrekk. Et stort kleskap som jeg bare ikke kunne vente med og utforske mer! En stor flatskjerm! Mama! Give me this house! hahaha

Jeg satt fra meg koferten og la meg rett ned i senga. Den var så delig og bare kunne ligge der helt stille uten noe som helst bekymring da det slo meg. Niall...Harry....Hva skal jeg gjøre?

Et sukk unnslapp leppene mine. Jeg hadde nå funnet ut at for min del at det og være i beveglese for meg til å ikke tenke for mye.

De vonde følelsene forsvinner på en måte litt for da tenker jeg ikke like mye som jeg pleier. Så det og være i beveglese gir meg alltids nye krefter! Nye krefter til og ikke tenke på noe negativt men, stå i mot i stedet. Tenke dette her går bra! De klarer seg! Det finnes alltid to sider av en story!

Tiden gikk og vi var nå på vei ned til de andre guttene....