My littlesis 2

Del 6

Hei igjen! Delen ble ikke så lang men, får håpe neste blir lengre.. Ha en fortsatt fin helg og kontakt meg gjerne hvis det skulle være noe:)) -Charlotte<3

------------------------------------------

Døra til heisen ble åpnet og, jeg kjente hjerte dunke fortere og fortere. Jeg har aldri hvert så redd i hele mitt liv.

Rart er det. Jeg har aldri følt det sånn før for å møte dem. Sikkert på grunn av alt dette.. Men det skal bli herlig og se ansiktene dems igjen.

Liam's POV

Tiden gikk og klokka begynte og nærme seg fire men, Leah og Greag skulle ikke være her før fire....så fortsatt en stund til.

Vi hadde fortsatt ikke fått noe mer informasjon om Harry og Niall som, vanlig er det utrolig frustrende.

Louis satt ved vinduet og kikket utover den folkefylte byen. Han tenkte. Man kunne se det.

Jeg satt meg ved siden av han og klappet han på ryggen.

"Liam...det må være noe vi kan gjøre...vi kan ikke bare sitte her og ikke vite en dritt om hva som skjer!?!" Sa han og kikket på meg.

"Jeg vet...men de nekter oss så det er jo egentlig ikke noe annet vi kan gjøre enn å vente...og uansett så gjør managementet alt de kan." Svarte jeg.

"Det tar bare så langt tid..."sa han og kikket ned.

Så sant! Så sant..

Leah's POV

Paul hadde kommet for å hente oss så det var han som, hviste vei til guttenes hotellrom eller hvor de var da.

Vi kom oss inn døra der de var og den første jeg får øye på er Louis. Han virket så glad men, innerst inne viste jeg at han ikke hadde det bra. Ingen har det bra.

Både Liam og Zayn var der også. Det føltes bra og få snakket litt med dem men, samtidig Harry og Niall helt fast i tankene.

Vi satt nå i stua. Jeg satt ved siden av Liam. Liam er en person som, jeg også er veldig nær.

Egentlig føler jeg at jeg er ganske så nære alle guttene men, selvfølgelig mest Niall og Harry.

Vi satt og spiste lunsj da Paul plutselig kommer inn døren med et ganske så lettende utrykk.

Han kom nærmere bordet vi satt ved samtidig som, han sa.

"Dere jeg har noen flotte nyheter og komme med..." Sa han.

Hjerte begynte å hamre fortere og fortere.