My littlesis 2

Del 30(nest siste del)

Hei mine vakre lesere! Tusen takk for stemmer,kommentarer og ikke minst til de som, følger meg:) Dere nådde 10! TUUSEEN TAKK!!

Til de som, nå har vært inne på MyLittlesisoffcal på Instagram vet nå at dette er en av de siste delene..som, jeg syns er helt sykt!

Så nå vet jeg ikke helt hvordan jeg gjør det med posting av de siste delen..må tenke litt på det...Men en ting er sikkert til du som, leser dette det vil bli en brå slutt akuratt som, i bok 1. Så det forunderer meg ikke hvis du sitter med et forvirret ansikt når siste del er ferdig.

Håper dere fortsatt nyter fridagene! Så snakkes vi snart:) Kommer også til å poste mer på Instragram så hold øynene åpne;) Pluss en ny del til boka ''LEAVE.'' vi bli postet straks - Charlotte

-------------------------------------

Det var Darren som, kom kjørende. Er det mulig og ikke være mer presis? Aghh...
Jeg snudde ryggen og prøvde å late som, om jeg ikke hadde fått øye på den lekre bilen hans. Dessverre så fikk han med seg at jeg hadde sett han..

"Hey! Ikke prøv å lat som, du ikke så meg for såpass kjenner jeg deg.." Hører jeg noen bak meg rope...jeg snur meg rundt å ser Darrens hode lent ut av det åpne vinduet.

"Bare lat som, om du ikke kjenner meg Darren...Bare kjør!" Svarte jeg.
Darren så på meg igjen desperat i blikket. " Leah...vær så snill! Det er noe jeg må fortelle deg..."sa han. Det stakk innevendig å se at var noe som, plaget han så fælt men, hva skal jeg gjøre? Det føles bare så utrolig feil men, jeg kunne ikke la være. Så rykket med meg baggen og satte med rett inn.(Siden de kjører på motsatt side i England.)
"Tusen takk!" Sa han i det han begynte å kjøre.
Det tok ikke lang tid nå før jeg ikke klarte å la vær å spørre. "Liker du henne?" Spurte jeg i det jeg kikket bort på Darren. "Nei, Leah. Selvfølgelig gjør jeg ikke det!" Svarte Darren stille og fortsatte å holde blikket på den glatte veien.
"Så hvorfor kysset du henne da?" Spurte jeg litt lettet. "Det er ikke like lett å svare på..." Svarte han og ga meg raskt et blikk. Et blikk av usikkerhet.

Okei, så Darren liker ikke Zara...det gjør det i hvertfall litt bedre. Får bare håpe at Darren kan forklare hvorfor han kysset henne helt uten videre...
"og Leah, bare så du vet det så ville jeg aldri vært grei med noen som, sårer eller har såret deg. Fordi du betyr så utrolig mye for meg." Sa han smilende.
"haha det ville ikke jeg heller vært Darren..det ville jeg absolutt ikke." Sa jeg smilende tilbake.
Darren's POV
Takk Gud! For at Leah satt seg inn i bilen. Det ga meg en stor lettelse..men på en annen side hvordan skal jeg forklare det med Zara skal jeg være dønn ærlig og si at dette er planen? Eller skal jeg ikke være helt ærlig og ikke si alt sånn at hvis Zara skulle spørre Leah om noe så ligger jeg alltid et skritt foran.
Men, juge for Leah blir så feil men, det ville jo vært det tryggeste...kanskje jeg skal høre med Niall om hva han syns først?

Så jeg satte kursen mot Niall og Leah sin lelighet.

Leah's POV

Vi var nå nesten hjemme. Tenk snart kan jeg ligge i min helt egen seng uten å måtte være obs på ledninger eller flere uventede hendelser. Ahh det skal bli godt! Kanskje jeg til og med klarer å legge tankene litt til side et øyeblikk...Bare slappe helt av...Men, det blir vanskelig å glemme det med Darren og føler meg rimelig desperat etter å vite hva som, egentlig skjer, kort sakt.

Darren parkerte bilen og vi begge smatt ut. Så gikk vi opp alle trappetrinnene og slo dørkoden. Ahh så mange følelser på en gang...Tenk etter en endeløs tid på sykehuset er jeg endelig hjemme!

Da vi kom inn ytterdøra ropte jeg med en gang. ''JEG ER HJEMME!!!'' og i det hørte jeg noen skritt og noen stemmer? Ikke bare en men, to? Hmm.. hvem kan det være?

Stemmene og skrittene kom nærmere i det jeg satt fra meg baggen og tok av meg ytterklærne. Det samme gjorde Darren. Når jeg akuratt da skulle til å snu meg ser jeg et veldig kjent ansikt...''Darren?!'' sa Niall og smatt rett i en klem med Darrdarr som, sto litt bak meg.

''Jaa, koselig Niall...ikke vært hjemme på et par dager og du klemmer Darren først..din eneste søster glemmer du...Vel, du må virkelig ha savnet meg altså..'' sa jeg litt lattermildt men, i det jeg løfter blikket igjen...''Vel, han er vel ikke så god på vise følelser da eller..'' sa en veldig igjenkjennelig stemme.

Jeg snudde meg rundt igjen. ''HARRY!?!?'' ropte jeg omtrent før jeg mistet balansen i det jeg skulle småløpe bort til Harry. Jeg tryna og, hele meg gikk rett i gulvet. Jeg klarte ikk å gjøre annnet enn å le...mens Harry bøyde seg ned med en gang og spurte om det gikk bra.

''Leah..hvor mange ganger er det jeg må fortelle deg at du ikke sa løpe inne?'' sa Niall lattermildt i det Darren og han kommer bort til der jeg falt pladask.

''Jeg vet ikke, Niall..Jeg er bare sånn..''sa jeg og kikket opp etter og ha lagt meg på ryggen.

Alle var døden nær av latterkrampe men, alle overlevde heldigvis...Harry ga meg hånden sin og hjalp meg opp fra gulvet.

''Vær forsiktig prinsessa mi!'' sa Harry i det han hjalp meg opp på beina igjen.

''Jada!'' sa jeg i det han la armene sine rundt meg.

Darren's POV

Det var utrolig hyggelig å se Niall og Harry igjen men, timene gikk og hvor lengre klokka tikket hvor mer kjente jeg meg desperat etter å snakke med Niall.

Vi hadde nå satt oss i sofaen for å se på en film. Middagen besto av Taco! Så det var mye å velge mellom av det som, var plassert på det hvite stuebordet. Leah hadde gått på rommet sitt for å ta en dusj og plutselig. Etter et par minutter ringer telefonen til Harry og han stikker ut på tarassen for å ta den.

Nå fikk jeg endelig tid til å snakke med Niall alene. Så jeg gikk rett på sak...