#TOMROM

5. Når en stjerne dør

Etter Phoebe og Kennedy hadde sovnet og festen var over, var det bare meg og Kyle igjen. Kyle gikk rundt i bar overkropp og sorte jeans, mens jeg lånte en altfor stor, grå hettegenser av han i og med at det var kaldt. Vi ryddet fra første til tredje etasje og det var veldig rotete. Tomme og halvfulle ølbokser, knuste flasker, sølt cider og masse tomme shotglass. Folk forlot stedet fulle og noen edru. Det siste jeg så til Eliza og Alex var da de løp leende ut etter Phoebe hadde kastet opp. Etter det satt jeg på trappa med Kyle som dørvakt for Kennedy og Phoebe. Vi snakket om alt fra Harry Potter til oreo fram til klokken tikket halv tre og vi ble rimelig lei folk. Selvom det bare var sju stykker igjen, så kastet vi de ut.

Etter en lang natt med rydding og vasking, bestemte vi oss for å legge oss da klokken slo halv fire. Det var bekmørkt ute og vi sjekket på Kennedy og Phoebe flere ganger i løpet av natten, men de sov like tungt som i starten. Lucas hadde ringt meg flere ganger fra klokken tolv til halv tre da han ga opp. Jeg la igjen en kort melding «Vi drar til Phoebe, det er nærmest herfra og vi er veldig trøtte. Natta, Glad i deg» løy jeg og sendte meldingen. Ha svarte med en gang og skrev: «Ok, kom hjem i morgen da. Nesten glad i deg og;)». Det var rart hvordan broren min ble så moden når han fikk ansvaret for meg og det gjorde derfor litt ekstra vondt å lyge til han.

Vi gikk inn på rommet til Kyle for å legge oss. Kyle hadde et skikkelig fint og enkelt rom til å være gutt. Jeg så for meg tomme brusflasker og videospill overalt, men Kyle var veldig orntlig akkurat som familien hans. Det var mørkeblå vegger og hvite lisser som gikk i ett med taket. På taket var det stjernehimmel-lys.
Et av veggene var tapet med matematiske begreper og materialer. Det så veldig kult ut og passet han perfekt. På rommet var det et skrivebord, bordlampe, kontorstol, en dobbelseng med masse blå og grå puter, et nattbord, et klesskap, en skuff, og til slutt en smart tv og en plante ved siden av. Jeg gikk og la meg på høyre side av senga hans og så opp på stjernehimmel-lyset som dalte ned over rommet.

«Og du er sikker på at du ikke skal ha noe å spise?» spurte han for fjerde gang og tok ut en madrass.

«Jada» sa jeg og smilte mot han.

«Greit, men kjøkkenet er åpent hele natta, så om det skulle være noe, føl deg som hjemme» sa han og plasserte brillene sine på nattbordet. Han var så søt uten brillene sine, men det var veldig uvant å se han sånn. Øynene hans ble også mindre føltes det som.
Han gikk ut og kom inn med en dyne. Han la den ned på madrassen og satte seg ned.

«å herregud, du skal da ikke sove på den?» spurte jeg forvirret og nikket mot madrassen.

«Jo, det skal jeg»

«Hallo, jeg kan sove på madrassen» insisterte jeg og sto opp for å bytte plass med han.

«Nei nei, legg deg der» lo han og gikk mot meg og plasserte hendene sine på skuldrene mine. Han skjøv meg tilbake til senga og jeg falt på samme plass igjen. Jeg bare lo og ristet på hode. Han sto rett ved senga og så ned på meg.

«Det er masse plass til deg her da» sa jeg og la hånda mi på venstre side av senga mens jeg så opp på han med store øyne.

«Ja men, Ariel, sist gang jeg sjekka, så kjenner ikke vi hverandre så godt. No offense assa! Men jeg sover ikke med hvilken som helst jenter» lo han og la seg ned. De lange bena hans stakk ut av madrassen og han ble liggende og stirre i stjernelysene. Jeg gjorde det samme og det ble stille en stund. Det var ikke en klein stillhet, det var behagelig og føltes riktig. Jeg tenkte på det siste han sa. Det gikk på repeat i hode mitt. For som jeg hadde skjønt, var alle gutter like drittsekker som manipulerte jenter med godhet bare for å få et ligg. Og aldri hadde jeg hørt om gutter som lot en jente være, og sov heller på gulvet enn å sove med henne.