Drypp. Drypp. Og enda et drypp. Det regnet over Raven natten til Søndag. Jeg våknet av lyden av regndråpene som slo hardt på veien. Lyden kom fra det åpne vinduet jeg sovnet med. Mobilen min lyste opp til en snap. Klokka var 2:11. Hvem var våken på denne tiden? Jeg ville ikke åpne snapchat etter hva jeg møtte på storien til Eliza. Jeg var helt overbevist på at de hadde spammet ned hele snapchat for å vise hvor fint de hadde det sammen. Karma hadde gnidd seg godt utover humøret mitt nå, og jeg trengte ikke å føle den en gang til. Pling. Mobilen lyste igjen, det var enda en snap. Jeg sukket irritert og gnikket øynene før jeg tok den opp. «Kyle Wellington🤓 skriver...» og snap fra «Kyle Wellington🤓». Jeg var ikke like begeistret som jeg trudde jeg ville blitt. Herregud klokka er 2:16. Det var nesten litt for godt til å være sant. Helt sikkert de tankene han plutselig får midt på natta om stjerner. Det var jo søtt men, han ville sikkert ikke dele de med meg igjen. I så fall var sjansen utrolig liten. Han antok sikkert at jeg var en slags freak som var oppe så sent og tok sjansen med å sende en snap. Snodig men, jeg hadde ikke noe bedre å gjøre. Jeg smalnet øynene mine av den sterke lysstyrken. Jeg tastet inn koden min og gikk rett inn på Snapchat. Jeg åpnet først alle snappene jeg hadde glemt å åpne dagen før. Bare masse streaks. Irriterende streaks som bare var spennende i starten, men nå var jeg lei. Men ingen ville heller miste 350 dager forgjeves.
Siste snappen som var uåpnet nå var fra Kyle. Bitemojien hans stirret så veldig, og den lignet også veldig på han. Jeg holdt pusten inn for et sekund før jeg pustet ut igjen og dro til siden for å åpne chatten. Jeg klødde meg litt i hodebunnen og gjespet lenge. Nesten litt hakeslepp. Enda ikke begeistret. Det var sikkert bare en felles snap.
«Ikke at jeg går rundt å tenker på det, men er ikke det sjukt hvor realistisk det er at en stjerne dør når et menneske gjør?»
Kyle var faktisk merkelig og jeg begynte å lure på om han hadde drukket.
«Haha» svarte jeg følelsesløst uten bry. Bitmojien hans var rett rundt hjørne og dukket opp i chatten med engang. Jeg flippa telefonen i det jeg swipet ut av samtalen. Innmari kleint.
Kyle svarte meget raskt og straks lyste snap ikonet en gang til. Jeg trykket meg selv inn på snappen og var i chatten hvor Kyle's bitmoji fortsatt tittet opp. Forskjellen var at han han ble der. Det føltes som om han var her akkurat nå. Ved siden av meg i sengekanten her i mørket. Jeg var så overtrøtt at jeg innbilte meg at jeg kjente pusten hans i nakken min.
«Ouch, i og med at du er et hunkjønn blir jeg nesten fornærma🤗» svarte han og jeg skjønte ingenting. Noe som i hvertfall tydet på at han hadde drukket. Jeg kunne ikke la være å svare så raskt som mulig, og nå var det ikke like kleint som første gang.
«Hæ?»
Nå var vi også begge i den chatten og tenkte ikke forlate før den var over.
«Et basic "haha" betyr aldri noe bra når det jenter som sier det:)» fortsatte han. Jeg himlet med øynene men smilte også uten å legge så stort merke til det.
Han hadde ikke tatt feil akkurat. Han oppfattet kanskje at jeg var sur på han, men jeg var heller sur på alle andre akkurat han. Kyle var den siste jeg gadd å være sur på. Jeg hadde ventet en stund med å svare, og han var fortsatt levende i chatten.
«Nja er ikke sur på deg akkurat»
«Nei men noen eller noe har gjort deg frustrert, hahah?»
«Busted» svarte jeg.
«Hahaha. Og derfor er du våken nå da tenker jeg?» fortsatte han å spørre.
ESTÁS LEYENDO
#TOMROM
Novela JuvenilBarndommen er forbi og Ariel og venninene Chelsea og Phoebe skal begynne på Raven videregåned skole til Høsten. Men det de ikke vet er at Raven ikke er noe å måle seg med ungomsskolen. Hvem er nå dine ekte venner? Og hvem viste seg for å være falske...
