Torsdag morgen klokka 9.00. Det var der alt startet. Åpningen av et vilt skoleår på Raven. Lite døllt med en "bli kjent tur" i nærmeste skogen. Det var heldigvis en strand der, og en stor hytte. Været var med oss på morgenen hvertfall. Sol og sommer. Nå hadde lærerne enda en grunn til å tvinge oss på tur. Planen var som så å henge i teltet hele dagen og spise masse godteri. Men dette hadde tydeligvis lærerne allerede diskutert. Alle skulle være utenfor teltene sine i minst tre timer. Og ellers kunne vi bare gjøre hva vi ville. Om vi ville være våken hele natta brydde de seg ikke om. Så lenge vi ble kjent.
Etter en halvtime med buss, kom vi fram til destinasjonen. Alle tok ut tingene sine og begynte å figurere teltplasser. Lærerne som var med var: gymlærer Steinar, engelsklærer Ragnhild, Mattelærer Erlend og norsklærer Simone. Steinar var den mest gira av dem alle i i og med at han var veldig sporty til å være i førti åra. Han hadde på seg stramme tights og en vindjakke. På panna hadde han svettebånd og refleksvest over jakka. Ragnhild var høy og ung. Hun hadde på seg en rosa kosedress. Erlend så mest erfaren ut, og brukte fjellsko og turbukser. Mens Simone var den lille, runde, søte mammaen vår på en måte. Alle elevene sto å snakket med hverandre etter lærerne hadde telt opp hver og en, desperat på å dele ut fravær. Ettersom alle var telt, begynte roen å komme seg i folkemengden, og lærerne sto samlet foran felleshytta.
«Velkommen til den årlige "bli kjent turen"! Eg har nemeleg vært så heldige å få væra med alle åra med dei nye elevane på Raven. Og i år er det jo mer spesielt siden dere har blitt testekaninar til det nye oppleget med allmennfag og idrett» gliste Steinar i en vestlandsdialekt. Vi var aldri sikker på om det var Stavanger eller Nynorsk.
«Eg mene studiespesialisering, beklager. Der ser man jo at eg fortsatt leve i då gamla dagene» lo han for seg selv.
«Ja. Så her skal me væra saman i heile dag og natt. Det er ingen reglar for i kveld. Men mobiltelefon er strengt forbudt! Om me ser ein av dere bruka noke teknologi, kaster med de på stranda» lo Steinar en gang til. Ingen synes det var morsomt. Simone grep inn og snakket videre.
«Eh ja. Så det vi mener er at dere skal bli kjent med hverandre på denne overnattingsturen. Dere får lov til å gjøre absolutt hva dere vil i hele dag så lenge det ikke omhandler mobilbruk. Om det skulle eventuelt være noe, så har vi med oss telefoner» fortsatte hun i den myke og snille stemmen.
«Hopp i havet, spring i skogen, jakt på en bjørn, bli spist av en bjørn, bare gjør noe sammen» begynte Erlend i en seriøs tone og alle begynte å le.
«Jaha. Det er en felleshytte her med do og garderober og så klart rom for de som ikke hadde mulighet for telt. Her kan alle komme inn og ut» kommenterte Ragnhild.
«Og hvis dere ikke finner på noe som helst å gjøre, så har jeg og Erlend her noen forslag. Så bare kom å spør» sa Simone glad.
«Og dere idrettsgutter som tror det funker å lure inn jenter i teltet midt på natta. Nei» sa Erlend alvorlig. Guttene lo. Guttene på Raven var alltid god venn med Erlend, han satte guttene på plass.
«Men da tror eg bare me skal setta i gang!» hoppet Steinar av glede.
Alle begynte å somle igjen. Jeg hadde telt med Chelsea, Lucia og Carly. Vi begynte å sette opp teltet, og etter en halvtime fikk vi den endelig stående. Det var egentlig et ganske fint sted vi var på. Det var både skog, strand, fjell, volleyball og fotballbane. Men det kom ikke på tale at jeg skulle være enig om at denne turen kom til å bli koselig. Jeg tenkte oftere på Kyle nå enn før, selvom vi ikke hadde direkte snakket sammen siden kvelden på taket. Vi hadde snakket i koder og blikk på skolegården uten at noen avslørte oss. Bortsett fra Serena som plutselig hadde begynt å følge med på oss. Men jeg kunne virkelig ikke brydd meg mer eller mindre.
أنت تقرأ
#TOMROM
أدب المراهقينBarndommen er forbi og Ariel og venninene Chelsea og Phoebe skal begynne på Raven videregåned skole til Høsten. Men det de ikke vet er at Raven ikke er noe å måle seg med ungomsskolen. Hvem er nå dine ekte venner? Og hvem viste seg for å være falske...
