Da jeg var liten trodde jeg verden var et bra sted, men så fort jeg fylte ti hviste jeg at jeg hadde tatt 100% feil. For denne verden er full av hat, frykt og død. Det er å ta eller bli tatt. Selfølgelig hadde jeg ingen sjanse mot alle andre. For da ble jeg både mobbet av vennene mine og alle andre. Vær dag ble pinefulle øyeblikk med mobbing fysisk og sykisk. Da ønsket jeg meg vekk, men ja alt det forferdelige gikk over da jeg fylte 14 år. Jeg fikk en kjæreste å nå hadde jeg drømme livet og det hadde jeg hat i 3 hele år. Så da skjønte du sikert at jeg var 17 år på denne tiden og det betyr at jeg går på videre gåend. Jeg har mange tentamener og eksamener. Det er irriterende, men man må vel leve med de forferdelige tingene også.
Det var fredag. Klokka var rundt halv tre så det betydde at jeg sto uten for skolen og snakket med vb kjøreste. Markus kom raskt bort til oss og ga meg en klem og overså det drepende blikket Sigurd. Markus holdt meg lenge inntil seg før Han hvisket forsiktig:
- Hei Minka, flørtete inn i øret mitt mens han trakk seg vekk fra klemmen og så inn i øynen mine. Han var beste vennene min og han var topp. Han støttet meg når folk plaget meg før, men han håldt seg ofte i pakgrunnen. Noen ganger lurer jeg virkelig på om han er missunelig på Sigurd, fordi at Sigurd er kjæresten min og ikke han. Han var kjekk han også, men Sigurd spørte meg først så da ble det han. Jeg hadde følelser for begge to men... Ja...
- Hei Markus, sa jeg høflig tilbake. Jeg møtte blikke hans. De knallblå øynene hans var egentlig ganske tiltrekkende, men jeg gadd ikke ende opp med å være en utro gærning sån som desperat jente i en bok. Sigurd er helt topp, men han gikk likt sakte fram og det er greit. Vi har ikke en gang hatt vårt første kyss.
Karo, en båløyde blondine som er helt bettat av Sigurd og er den dummeste jenta noen sinne, vinket desperat mot Sigurd som overså henne helt. Hun tar ingen ting folk sier til henne seriøst og hun er kjempe plagsom.
- Sigurd? Kan du vær så snill å gå bort til Karo, smilte Markus hatfult. Karo er exen til Sigurd. Hun er egentlig veldig pen. Han droppa henne bare for å bli sammen med meg. Det er egentlig litt søtt, fordi jeg var bare et null da og hadde bare Markus eller bare og bare.
- Kan ikke du pelle deg ditt du kom fra, svarte Sigurd surt tilbake. Jeg likte ikke st han var sur. Markus så strengt til bake på han
- Minka? Vil du være med meg hjem i morgen eller noe? spørte Sigurd. Det tiltrekkende blikke hans fikk meg til å svare ja med en gang.
Etter skolen tokk jeg og Markus følge. Han bodde tre hus unna meg så vi pleide å ta følge. Jeg er glad for å ta følge med noen. Han stirret på meg. Det føltes litt rart, som om jeg hadde noe på kinnet. Hadde jeg noe på kinnet? Jeg lot fingrende stryke over det ene, men det var ingenting der. Han begynte å smile så jeg sjekket det andre kinnet også for sikkerhets skyld.
- Du er den søteste levende skapningen som finnes, lo han. Jeg følte meg som et levende spørsmålstegn.
- Levende skapning? Så du synes døde skapninger er bedre? Spurte jeg. Det var mest for å tulle eller jeg har egentlig ikke peiling. Dette er egentlig bare rart.
- jepp, han sluttet og gå å bare så på meg en stund før han tokk opp en pinne og så over legent på meg.
- Som foreksempel denne som nå er min ny kjæreste, smiler han.jeg begynte bare le. Det så og hørtes veldig dumt ut.
- Har du spurt om den synes det er greit at dere er kjærester? Spurte jeg. Han trakk seg et skritt mot meg.
- Så du er i mot at vi er kjærester? Spurte han overlegent. Jeg viste ikke hva jeg skulle svare.
- Ja...uhm... Kanskje...uhm... Nei.... Jeg vet ikke, sa jeg og merket at det hørtes helt dumt ut. Han trakk seg enda et skritt mot meg. Nå var han så nærme at jeg kjente pusten hans i ansiktet mitt.
- Er du sjalu? Spurte han med et glis. Jeg så rart på han og ristet på hodet.
- Ikke på en den der! Svarte jeg. Han fortsatte å glise.
- Hvis det hadde vært en jente da, fortsettet han. Jeg så ned i bakken for å ikke få han til å tro at jeg ville blitt sjalu, men sanheten er anderledes. Han tok hodet mitt i henden sine for få meg til å se ret på han.
- Du er så søt, smilte Markus før han let seg mot meg og kysset meg. Det var ikke brått eller hardt, heller var det mykt og forsiktig. Sakte beveger leppene våre seg i takt. Armene til Markus bevegde seg sakte mot hoftene mine og dro meg nørmere mot han. Sommerfugler ble sluppet fri i hele kroppen og det føltes som om beina ikke lenger var på bakken. Jeg ønsket dette ville vare for evig, men så smøg en tanke seg opp i hodet mitt. Sigurd! Hva om han fant ut noe. Hva om jeg ikke likte han på sammen måte lenger. Men Markus er så snill. Og Sigurd... Jeg trakk meg unna Markus og så redd på han.
- Hva er det, spurte Markus. Jeg så at han uroet seg over min raske beslutning om å trekke meg unna i et hast verk.
- Hva med Sigurd? Spurte jeg.
•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•
Okey da har jeg endra det første kapitellet. Håper dere likte det. Jeg skal prøve å endre et kapitell vær uke, men jeg håper det ble mer en forbedring. Også er jeg glad for alle lesere, kommentarer og votes.
Love u
~Rebbzi~
