Jeg åpnet døren å listet meg inn til henne. Hun så livredd ut.
- Hvem er du! Sa hun skremt. Stemmen hennes var svak.
- Jeg er Markus, kjæresten din, sa jeg. Blikket Minka flaket som om hun ikke klarte å få onkelig øye på meg.
- Jeg tror deg ikke! Du vil bare ta meg! Svarte hun skremt.
- Ikke vær redd! Jeg er her for å passe på deg, sa jeg rolig.
- Hjelp!!! Mamma!! Skreik hun. Jeg gikk til vinduet hennes og hoppet ut.
- Jeg kommer tilbake Minka! Jeg skal ha deg med meg, smilte jeg til henne og løp hjem.
FRA MINKA SIN SIDE
Jeg hørte skritt uten for døra mi. Noen åpnet døren og kom inn. Først trodde jeg det var mamma, men den tåkete figuren lignet ikke i det hele tatt. Jeg ble livredd.
- Hvem er du? Spurte jeg. Stemmen min var mye svakere en jeg trodde.
- Jeg er Markus, kjærsten din, sa han som om jeg skulle vist det. Han ville nåk ta meg, kanskje kidnappe meg. Jeg ble reddere, men det var et eller annet i stemmen hans som var en veld kjent og deilig klang. Redselen tokk over hånd.
- Jeg tror deg ikke! Du vil bare ta meg! Sa jeg skremt.
- ikke vær redd! jeg er her for å passe på deg, sa han beroligende, men jeg var fortsatt redd.
- Hjelp!!! Mamma!!! Skreik jeg. Det bare datt ut av meg. Skrittene hans nærmet seg meg men snudde og hørtes ut som om han hoppet ut av vinduet.
- Jeg kommer tilbake Minka, var det siste han sa før han løp vekk. Dette grunnet jeg på helt til mamma braste inn på rommet mitt.
