- Ja hva med Sigurd? Spurte Markus. Jeg så rart på han. Serr vet han ikke hvem Sigurd er eller...
- Kjæresten min. Du ser han vært friminutt. Han du pleier å være så frekk mot, sa jeg oppgitt. Han begynte bare å le.
- Jeg vet hvem den irriterende grunden til at jeg ikke er kjæresten din ennå er. Men en vakker dag ser du hvem du vil ha (kremt) meg (kremt), smilte han. Jeg himlet med øynene.
- Pass på hva du gjør snuppa. Husk ditt første kyss var med meg og det var for noen sekunder siden, sa han med trykk på kyss som om det var det viktigste orde i hele setninger. Jeg håldt meg i stilhet og lot han snakke videre.
- Og du likte det. For du kysset meg tilbake så jeg vet du vil og jeg kan gjenta det når du vil som rett foran fleisen på kjæresten din eller akkuratt nå, gliste han og trakk seg mot meg igjen. Jeg trakk meg et skritt bak over.
- En gang utro mot kjæresten min er en gang for mye så nei, kjeftet jeg. Han bare gliste mer.
- Okey venter til du er klar. Eller så kan vi løpe om kapp på det. Hvis jeg vinner skylder du meg et kyss og hvis du vinner.., sa han
- Hvis jeg vinner skal du bære meg resten av veien hjem, lo jeg.
- Til lyktestolpe nummer tre? Smilte han. Jeg nikket. Og han begynte å gjøre seg klar.
- Klar!
- Ferdig!
-Gå!
Vi løp så fort vi kunne. En hånd traff lyktestolpen først og det var ikke min. Han gliste stort og strøk hånda si over hodet mitt. Jeg så oppgitt på han.
- Du skylder meg noe, smilte han guttete. Jeg bare himlet med øynene og lot han lene seg mot meg og kysse meg lett på munn. Det var sommerfugler i hele meg. Men Sigurd. Jeg kysset han tilbake, men trakk meg raskt unna.
- Ja det var mye følelser. Kunne like gjerne kysset et lik, lo han. Jeg bare himlet med øynene. Det var jo det han ville. Også er han ikke fornøyd.
- Men et lik har vell ikke så fin kropp som meg? Smilte jeg tullete for å lette den rare stemninga.
Han så rart på meg, men begynte fort å glise.
- Det er det jeg liker med deg, sa han med det søte smilet sitt. Jeg så spørrende på han. Hva var det han mente. Det lyse brune håret skygget for det ene safir blå øynene hans. Jeg elsket øynen. De er som diamanter, klare, skarpe og verdigfulle. Jeg ble helt bettat av øynene hans at jeg ikke fulgte med på det han sa i det hele tatt. Plutselig stoppet han å snakke og heller se rart på meg. Det var stille en lang stund før Markus brøt stillheten.
- Hvorfor valgte du Sigurd? Spurte han sårt. Jeg så han dypt inn i øynene til de dypeste tankene. Ja hvorfor valgte jeg Sigurd? Resten av turen hjem var begge muse stille
Dagen etter
Hvorfor valgte jeg Sigurd? Hvorfor ikke Markus? Burde jeg slå opp med Sigurd? Jeg har kjent Markus lengst og han var den jeg hadde mitt første og andre kyss med. Er dette god nok grunn. Sigurd kom bort til meg og smilte. Det var da jeg bestemte meg.
- Hei, smilte han på en helt normal måte. På en måte plaget det meg. Idk why? Men det var sån.
- Hei? Sa jeg mer som et spørsmål enn som et vanelig hei.
- Er alt greit? Spurte han og la hånda si over skuldrene mine. Jeg så han rett inn i øynene og jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle si så jeg bare blunket og lot alt bare fare.
- Jeg kan ikke dette lenger... Jeg tror jeg liker Markus... J..jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.... Så.... J... Jeg...... Slå...slå...slår opp, nesten hvisket jeg og lot de siste ordene bli nesten helt borte. Han så overasket på meg. Som om han hadde lyst og si noe. Si noe som var helt i mot mine ord. Få meg til å skifte mening. Men hvordan? Hvordan? Han visste han ikke kunne så han lot ordene bare bli i munn. Holt dem hardt igjen. Markus kom mot oss. Jeg visste det var feil tidspunkt. Og det var det også. Sigurd kastet seg over han og begge to falt i bakken. Markus så sjokka på Sigurd.
- HVEM TROR DU AT DU ER!!! Glefset Sigurd med et halv gærent blikk. Markus så rart på han før han begynte å glise.
- Du mener du er sur for at jeg klina med kjæresten din før deg eller at hun liker meg bedre enn deg? Lo Markus. Sigurd der i mot holdt på å eksplodere.
- KLINA DERE!!! NÅR DA?? Ropte Sigurd slik at alle på hele skolen kunne høre det. Markus bare smilt overlegent.
- I gård etter skolen. Du skulle ha vært der. Hun er kjempe god til å kline ass, gliste Markus og sendte et sleng kyss til meg. Jeg så bare ned i bakken. Og begynte å gå min vei. Hva har jeg gjordt? Knuste jeg nettopp hjerte til Sigurd?
- HVA ER DET DERE TO DRIVER MED!! REKTORSKONTOR NÅ!! DERE HAR GÅTT I MOT SKOLENSREGLER!! BLI MED MEG!! Sa en sur lærer bak fra. Jeg skulle ikke snu meg. Jeg ville ikke snu meg. Hva hadde jeg gjort!? Markus eller Sigurd. Alle tankene fløy vilt og balandet seg med hverandre. Hva hadde jeg gjort galt? Var det i det hele tatt min skyld?Spørsmålene fylte seg opp, mens jeg så Markus og Sigurd bli dratt opp over gangen av en snilt sagt tjukk lærer. Med mørkt brunt, krøllete, kort hår og runde briller. Hun var ikke akkuratt pen. Men det det var det siste jeg husket bortsett fra en sterk parfime som fikk meg til og nesten miste pusten og et hardt slag i ryggen. Det skal jeg si deg gjorde dritt vondt. Altså super duper vondt
•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•~•
Det var redigert del nummer to. Håper dere liker den. Hvem tror dere slo henne? Og hvem tror du ender opp med Minka til slutt? Markus og Minka eller Minka og Sigurd. Husk nå blir historien forandra så anerledes ending.
Love u
~Rebbzi~
