The Fooo Conspiracy 3

CLICHÉ

//Felix perspektiv\\
Jeg tror jeg overrasker Natalie hver eneste dag her i Frankrike. Jeg har allerede bestemt noe annet morsomt som vi skal i dag. Dette er vår siste dag her i frankrike og jeg vil gjerne gjøre noe annet stort for henne.

Jeg fant Natalie sovende i sengen sin. Fremdeles ser hun ut som en liten engel, som nettopp har våknet fra en god drøm. Hun gnir seg i øynene og retter blikket mot meg. Jeg smiler. Hun smiler. Vi begge smiler.

"God morgen syvsover!" sa jeg og ga henne et blunk. Et veldig morsomt og dårlig blunk.

"Har du noen planer i dag igjen?" spurte hun. Hun så på meg, siden jeg hadde på meg en hvit t-skjorte og et par grå bukser. Jeg hadde også tatt på meg de hvite nye conversene mine. Jeg hadde også tatt på den bye røde capsen min. Jeg bare elsker den.

"Kom, så skal du få se", sa jeg og hun reiste seg fort opp. Jeg så på henne et lite øyeblikk. Hun har fremdeles den samme kroppen som hun hadde når vi var yngre. Hun gryntet et "Hm" mot meg og jeg fokuserte på henne igjen. Jeg kjente jeg ble litt rød på kinnene.

"Du rødmer fremdeles ja. Veldig søtt må jeg si deg!" hun sa det på en måte som fikk meg til å rødme bare enda mer.

"Du bør kanskje ta på deg klær, kona mi! Så skal jeg vise deg det!" jeg la trykk på kona mi fordi hun er kona mi og ingen andre sin.

"Takk for at du minnet meg på det da Felix!" sa hun og himlet med øynene. Jeg smilte litt for meg selv. Denne ideen er så genial. Det vi skal gjøre nå er så genialt.

"Ikke stash deg opp for mye snuppa, vi skal uansett ikke gå med klærne vi har nå." Sa jeg. Når hun kom ut hadde hun på seg en hvit bukse med hull i på begge knærne, og en lang strikka-genser. Hun er vanligvis ikke glad i klø-stoff, men jeg kjøpte den, og hun bare elsket den. Så hun bryr seg ikke om den klør så veldig mye.

Hun hadde tatt på seg sin vanlige mengde med sminke og så ut som en seksten åring. Hun kommer aldri til å se gammel ut. Hun er bare så utrolig naturlig vakker.

Vi gikk ut og jeg lukket døren til hotellet. Når vi var kommet ut så vi en grå bil foran oss. Jeg pekte og da henne sette seg inn. Hun gjorde som jeg sa, men det morsomme er at det var hun som satt seg bak kjørersetet.

"Jeg ønsker å kjøre den!" sa hun. Jeg gryntet et "okay" og lot henne kjøre.

"Kjør til bilbanen!" sa jeg, og vi satte på GPS i bilen. Hun kjørte mot den og når vi var fremme ristet hun på hodet.

"Felix! Du vet jeg ikke liker go-kart!" sa hun, og jeg smilte mot henne og tok armen hennes og dro henne etter meg. Jeg løftet hennes til slutt opp og bærte henne bort til en mann som skulle vise oss hvordan vi kjørte.

"Førstemann!" sa jeg når vi begge var utstyrt og ført bort til en bil hver. Hun smilte falskt til meg og dro på seg hjelmen.

"You wish!" sa hun. Jeg visste at hun alltid har vært en konkurrent. Men som sagt, hun er ikke meg. Jeg gir meg ikke før jeg er best. Jeg skal vinne dette lett.

Jeg startet bilen og tyvstartet og jeg kunne høre at hun ropte "du jukser mr Sandman" noe som stemte ganske så godt.

Vi kjørte hele ti runder før vi måtte gi oss, og guess who won! Jeg vant!

"Jeg hadde vunnet hvis du ikke hadde tyvstartet vennen min", sa hun med en falsk stemme. Jeg smilte fremdeles mot henne og himlet med øynene og jeg kastet på håret mitt, eller lufthåret. Håret mitt er for kort til at jeg kan kaste på det som jenter gjør, men jeg latet som.

"Din lille...." Begynte hun, men hun ble avbrutt av kysset mitt. Hun besvarte det og plutselig kom det regn. Vi sto lenge sånn, og når vi trakk fra hverandre bestemte vi oss for å dra på byen og bare kose oss. Kanskje bestille en pizza hjem til hotellet litt senere.

"Denne dagen har vært så utrolig morsom!" sa hun. Jeg visste at hun likte denne dagen like mye som meg.

"I like måte du!" sa jeg og smilte hun henne. Hun smilte ikke mer. Hun lo.