//Mikaels perspektiv\\
Det at Felicia sa "jeg elsker deg å" har betydd utrolig mye for meg i det siste. Vi er sammen nå, og jeg har lyst til å gi henne en gave. I dag har vi vært sammen i en dag alt, og Gud så fort den dagen i går gikk. Vi koste oss masse. Vi bestilte pizza og leide en film som heter "Ninja Turtles" altså den nyeste filmen.
I dag skal vi til fotostudioet for jeg skal fotograferes og Felicia hadde lyst på en lang shoot i dag. Jeg har også tenkt å ta bilder av henne, hun har lenge hatt lyst å prøve å bli tatt bilder av, og sist gang hun ble det, fikk hun fotograf jobben og jeg ble modellen. Men gid så mye hun fortjener å bli fotografert. Jeg skal overraske henne med det i dag.
Jeg reiste meg opp fra senga mi som jeg lå ganske godt i. Jeg rev fort av meg dyna og hoppet opp av senga. Jeg tok trettiåtte armhevinger og tok sekstisyv push-ups for å få kroppen i gang. Det er slikt jeg gjør hver eneste morgen. I dag har jeg ikke sånn alt for god tid på meg, men jeg skal bruke den tiden jeg har til fornuften.
Jeg gikk mot skapet mitt og fant frem en hvit t-skjorte hvor det sto "23" bakpå. Jeg fant også frem et par dongeri-bukser og brettet dem litt fint nederst ved beina. Buksa har to store hull ved knærne og små hull rundt omkring. Jeg fant også frem en rød skjorte som jeg knøt rundt livet. Nå føler jeg meg feminin.
"God morgen mams!" sa jeg når jeg var kommet ned til kjøkkenet. Hun snudde seg og smilte. Jeg smilte tilbake og hun la fra seg det hun holdt på med og kom mot meg og tok meg i begge armene.
"Har du pakket alt til i kveld?" spurte hun. Sant det! Jeg skal jo til Lancarote i kveld, etter fotograferingen.
Selvsagt var alt pakket og klart.
"Japp! Det er klart mams!" sa jeg på en "kul" måte. Mamma geipet til meg og slapp hendene mine og gikk tilbake til benken hvor hun skjærte opp brød.
"En skive takk!" sa en smilende og fornøyd paps. Jeg så på paps og tok en bro-five med han.
"Hej Mikael!" sa paps. Jeg så på han med et morsomt blikk. Eller jeg vet det var morsomt for både mamma og pappa begynte å le.
"Hva?" spurte jeg "irritert". De fikk skikkelig latterkrampe nå, og jeg himlet med øynene og gikk ut på gangen og tok på meg mine nye hvite lave converse.
"Nå drar jeg!" ropte jeg til mamma og pappa som var på kjøkkenet. Jeg tok trille-baggen mamma hadde funnet frem til meg og trillet nedover gaten mot Felicias hus. Jeg banket på døra og ventet. Det var så stille her.
"Mikael!" hørte jeg noen rope. Det var en glede å høre den stemmen. Jeg snudde meg og så min vakre Felicia inn i øynene. Jeg dro henne ned i fanget mitt og sa et lavt "hei" og kysset henne. Hun holdt meg rundt nakken, i et ganske så passe grep. Jeg fikk ikke vondt som jeg noen ganger får for hun kan være ganske så hardhendt.
"Skal vi gå?" spurte jeg når vi hadde kysset ferdig. Hun smilte og jeg tok det som et ja. Hun tok hånda mi og vi gikk avgårde mot fotostudioet. På veien snakket vi om alt. Mellom himmel og jord. Vi snakket mest om fotball. Vi diskuterte på en morsom måte. Ikke en måte som vi pleier, men på en sykt morsom måte. Vi "kranglet" om hvilket lag som var best men kom frem til at Chealse er det beste laget. (Ikke egentlig) alle vet at Barchelona er best.
"Her er vi", sa jeg og lukket opp døren. Jeg lot Felicia gå inn først, og jeg gikk etter henne. Hun slapp ikke hånda mi og vi gikk sammen inn. I den lyse røde gangen la vi fra oss tingene og vi ble splittet. Jeg ble ført i en sminkestol og påført klær. Jeg ble ikke direkte sminket men de nappet brynene mine osv. Jeg måtte få litt selvbruning for den jeg brukte forrige gang var blitt litt for tydlige skiller. Jeg er egentlig ikke så glad i selvbruning, men det får gå. For denne gangen også.
Når jeg var ferdig skulle vi fotografere sommer som tema. Jeg gikk i baris og visste at Felicia kom til å slite med å fotografere meg nå. (Merk serkasmen)
"Å Gud! Ikke si det engang!" sa Felicia når jeg var kommet ut. Jeg lo for meg selv og Felicia tok begge hendene foran ansiktet sitt. Hun åpnet øynene noen ganger men lukket dem fort igjen. Selv om jeg så at hun hadde hendene foran ansiktet kunne jeg se at hun lukket øynene og åpnet dem.
"Kom igjen Felicia! Vi har ikke hele dagen!" sa sjefen vår. Eller lettere sagt manageren vår.
"Og Felicia vennen, du skal spille inn en ny låt i kveld!" kom det til slutt fra Raymond. Jeg så på han. Vi skal jo til syden i dag?
"Hæ? Nei. Det går nok ikke." Sa jeg før hun rakk å svare. Hun så på meg med et forvirret blikk.
"Jo, det passer utmerket det." Sa Felicia. Hva? Hvorfor sier hun det? Vi skal til Lancarote.
"Men jeg må nok gjøre det nå med en gang." La hun til. Jeg kjente jeg ble litt lettet.
"Hva med Mikael?" spurte Raymond. Jeg visste at vi kom til å måtte sette inn reserve fotografen Thea. Jeg liker hun veldig godt, men Felicia er best. Bedre i alle fall.
"Thea fikser det." Sa Thea smilende. Jeg lo inni meg, Thea sier alltid "Thea fikser det" om seg selv når Felicia ikke kan. Jeg synes hun er sykt kul, jeg kunne ærlig aldri hatt en bedre reserve fotograf enn henne.
"Men jeg har en overraskelse!" Kom det ut av meg. Det var ikke meningen å si det nå med en gang, jeg skulle vente, men greit nok.
"Felicia! Vi ble sammen i går, men jeg elsker deg mer enn jeg hadde trodd. Eller unnskyld, det der kom feil ut, men jeg vil bare at du skal få bli fotografert sammen med meg, før du går nå!" sa jeg. Hun lo litt av meg. Typisk at jeg alltid skal rote til ordene foran henne.
"Du er søt du!" sa hun og kysset meg. Vi fikk heldigvis lov til å bli fotografert sammen. Det tok femten hele minutter før hun ble nødt til å gå. Mens jeg, fikk sitte på venterommet og være på mobilen imens. Jeg var ferdig med fotograferingen etter Felicia ble tatt med. Så heldigvis fikk jeg vente litt på henne. Det skulle bare ta en halvtime. Får håpe de ikke går over tiden nå som de gjorde sist gang.
Jeg satt på min iPhone 5 i svart og sjekket Twitter, instagram, Facebook, kik, snapchat og messenger. Jeg måtte også sjekke mailen min etter hvert, og kom på at jeg hadde fått 265 nye meldinger og 51 ubesvarte anrop. Jeg har ganske så mange nr på mobilen min, de fleste av dem er fans og har funnet nr mitt utenatt men jeg er ikke som alle kjendiser, jeg legger til nr også. For å være snill mot fansen min.
Vi er familie. Det samme som faren min hadde. FoooFamily. Nå er guttene blitt managere for andre kjente artister og de lever enda sin store drøm. Noen ganger drar de også på turne, men det er ikke like ofte nå lenger. Ikke like ofte som før. Gamledager. Pappa snakker mye om det som skjedde i 2013 og i 2015. Gode tider.
Felicia kom ut til riktig tid. Jeg så på henne at hun var fryktelig sliten nå, så jeg tilba henne å ringe Ogge for henne og be han hente oss.
Ogge: "hallo?"
Mikael: "hei sann! Felicia er veldig sliten og vi lurte på om vi bare kunne reist til flyplassen nå? Vi skal jo dra uansett snart."
Ogge: "den er grei. Skal be Emma få opp farten. Er der om ti minutter."
Mikael: "Okey, snakkes snart."
*la på*
Jeg holdt rundt Emma og vi koste oss i stillheten som varte helt til Ogge og Emma kom. Jeg fikk heldigvis Felicia inn i bilen. Nå var vi på tur til Lancarote! Endelig! Ventet lenge nå.
