//Felix perspektiv\\
Jeg våknet av en høytaler fra badet. Jeg snudde hodet mot der Natalie lå, men hun var ikke i senga. Jeg dro dynen fort av meg og gikk inn på badet.
"Unnskyld", ropte hun gjennom all støyen før hun fortsatte. "Jeg skjønte ikke helt den høytaleren her!" ropte hun. Jeg lo og siden jeg skjønte litt fransk, eller lettere sagt, jeg googlet det, så fant jeg det til slutt ut. Jeg trykket på et symbol som hadde en slags sylinder form, og musikken ble lavere.
"Takk!" sa hun og lo litt. Jeg kjente sommerfugler i magen, for i dag skulle vi opp til eiffeltårnet, og spise på resturanten helt øverst. Jeg gikk ut av badet og fant frem en hvit caps, en hvit ralph lauren skjorte, og et par blå vanlige ola-bukser. Jeg tok på meg de og tok ut et par hvite lave converse av baggen, og satte dem på meg. De var helt nye, så det gjorde ikke noe at jeg gikk med de inne på hotellet.
Det luktet som havet her, og som sagt, så ser det ut som om vi er under vann.
Når Natalie kom ut av badet var det min tur å bli målløs. Hun hadde på seg en hvit bluse, et stort smykke i halsen, et par svarte pumps som hadde gullformer, og en svart shorts med liknende gullformer på. Hun har en veldig bestemt stil og det er noe jeg liker veldig godt ved henne. Selv bryr jeg meg mye om stilen min. I dag valgte jeg en clazzy look.
Vi gikk ut av hotellet. Natalie hadde tatt med seg sin beige Michael kors veske, og oppi den lå lommeboka mi, som jeg skulle ha fordi at jeg var den som skal betale.
Vi gikk bortover gaten og leide hender. Jeg så noen ganger ned på hendene våre, de passet så bra sammen. Natalie hadde selvsagt på seg bruderingen sin, og hun hadde lakket neglene til en matt mørk lilla farge som jeg bare elsket. Hun hadde fått en ny form på neglene sine, i steden for at de var runde, så hadde hun klippet dem til trekanter. Det høres kanskje rart ut, men det ser veldig bra ut.
Lenger fremme så jeg en heliumsballong butikk, og jeg slapp hånden til Natalie og jeg løp mot den.
"I want one of those!" sa jeg til han som sto i kassen. Han nikket og ga den til meg. Den kostet kun to euro, så jeg kjøpte to stykker. En til hver.
"Thank you, have a good day!" sa han i kassen før jeg løp tilbake til Natalie.
"Jeg trodde du skulle dra fra meg!" sa hun med et irritert blikk, men jeg kjenner henne såpass godt at hun ikke klarer å være irritert på meg lenge.
"Går aldri fra deg i kjærlighetens by, min vakre frue!" sa jeg med et ertende smil. Hun dultet bort i skulderen min. Vi vandret videre og vi kom til slutt rett foran eiffeltårnet. Vi bestemte oss for å ta heisen siden Natalie hadde på seg så høye hæler.
"Jeg er sliten i beina", sutret hun. Jeg lo for meg selv. Jenter altså!
"Neste gang gir jeg deg skoene mine babe!" sa jeg og blunket til henne. Når vi var kommet helt opp med heisen, åpnet den seg automatisk. Et stort rom med et par tomme plasser kom til syne. Jeg hadde bestilt en plass, men jeg lot Natalie tro at vi skulle sitte ved en av de andre. Plassen jeg hadde bestilt var helt øverst. Vi kunne se alt, fra hvor vi ville og vi satt ute. Heldigvis er det varmt her så da fryser vi ikke så lett.
Jeg gikk mot Natalie og tok armen hennes og førte henne opp til top-suiten. Hun så seg om og ga meg et stort smil. Hun kysset meg fort og gikk og satte seg.
"Var meningen at jeg skulle dra stolen inn til deg for deg", sa jeg. Hun himlet med øynene og jeg smilte mot henne. Hun tok av seg pilot-solbrillene sine. Hennes vakre brune øyne kom til syne. Sola gjorde dem lysere og nå kunne jeg se de svarte pupillene hennes også. Alt ved henne er perfekt, og uansett hvor mange ganger jeg har sagt det, kommer jeg aldri til å slutte å si det.
"Du er så vakker", kom det ut av meg etter en liten behagelig stillhet. Ikke en pinlig en. Jeg nyter hvert sekund jeg har med henne. Uansett.
"Alt dette sier jeg retur til!" sa hun. Jeg måtte le litt høyere enn jeg vanligvis gjør. Hun har verdens beste humor. Jeg ler jo av alt mulig, men virkelig! Den humoren er umulig å måle seg med. Jeg har allerede levd med den humoren i utrolig mange år, jeg blir aldri lei av den humoren.
"Har du sendt melding til barna?" spurte hun etterhvert. Jeg vet hun er beskymret for dem, for hun er ikke den som stoler mest på Omar, men hun vet at han er flink med dem. Jeg ristet på hodet, og hun så ned på drikken sin.
"Jeg må bare høre fra dem i dag", sa hun. Jeg reiste meg og gikk og stelte meg bak henne.
"Vi passer på dem. Omar gjør det! Vi stoler begge på han! Vi vet han er flink til det han gjør. Vi kan ringe dem i kveld. Ikke vær beskymret!" sa jeg og kysset henne på kinnet. Jeg gikk og satte meg igjen.
En kelner kom opp til oss, og vi bestilte mat. Vi ble tilbudt snegler, men ingen av oss er så glad i det, så vi takket nei til det.
"Dette skal bli godt!" sa jeg. Hun nikket. Jeg kunne fremdeles se reddhet i ansiktet hennes, men jeg visste hun stoler på Omar. Viktigste er at vi begge gjør det. Han gjør aldri noe dumt. Han har barn selv, så alt går bra med han.
"Ikke snegler!" sa hun. Jeg lo igjen. I dag har jeg ledd veldig mye, snart har jeg ikke mer energi igjen i meg. Det er deilig å slippe den ut litt, men jeg trenger litt til seinere.
Når vi hadde spist opp maten, som forresten var veldig god, vi begge hadde bestilt fondue! Fransk fondue er så godt!
Vi dro hjem etter vi hadde spist opp maten. Regningen var utrolig billig. Vi begge to dro hjem med et smil.
//Natalies perspektiv\\
Når Felix og jeg var kommet hjem, tok jeg av meg alt og hoppet inn i dusjen. Jeg sto i dusjen i femten minutter før jeg hørte telefonen min ringe. Jeg skrudde av dusjen og tørket meg raskt på hendene og tok opp mobilen.
(Omar & Natalie)
Omar: "går alt fint i Frankrike?"
Natalie: "ja, alt står bra til her! Hva med der hjemme? Går alt fint med barna?"
Omar: "ikke beskymre deg over barna, alt står helt fantastisk bra til med dem."
Natalie: "dette gjorde meg letta!"
Omar: "jeg venter på en forklaring over hva dere gjør der, og hva dere har gjort!"
Natalie: "jeg kan forklare alt når vi kommer hjem igjen, men akkurat nå er jeg litt opptatt Omar!"
Omar: "skjønner den! Vi snakkes da! Hils Felix og si at vi har skrevet fem nye sanger som han må spille inn med oss når han kommer tilbake!"
Natalie: "selvsagt skal jeg gjøre det! Vi snakkes!"
Jeg la på før Omar fikk sagt noe mer. Jeg er så sliten, så jeg orker ikke å snakke i telefonen. Selv kunne jeg høre Michelle snakke bak Omar i telefonen, og Mikael gamet FIFA med en kompis. Jeg tror han gamet med Pelle.
Baderomsdøra ble forsiktig lukket opp og en smilende Felix kom inn. Jeg aner ikke hvor mange ganger han har gjort det der nå, men det er veldig mange ganger i hvert fall.
Jeg tørket meg og fønet håret og la meg nedpå senga. Jeg spiste litt frukt, som var blandet. Det var vannmelon, jordbær, blåbær og eple. Det smakte veldig godt. Jeg kjente at energien kom raskt tilbake og jeg var ikke like sliten lenger, men jeg valgte å ikke sove. Jeg ville bare sitte og vente på Felix til han kom og fortelle hva Omar hadde sagt.
Når Felix var kommet ut av badet, så jeg at han var litt lei seg i ansiktet.
"Hva har skjedd Felix?" spurte jeg.
Han så på meg og rakte frem mobilen sin. Han hadde knust den. Jeg himlet med øynene og begynte å le.
"Det er ikke morsomt!"
