The Fooo Conspiracy 3

H O M E

//Natalies perspektiv\\
Jeg våknet i vår nydelige og behagelige seng. Jeg åpnet øynene forsiktig og snudde meg litt sånn at jeg lå på siden og så inn i mannen min sine nydelige blå øyne. Jeg dro meg nærmere han og begynte å kysse han forsiktig. Han trakk unna til slutt og smilte mot meg.

"Hva er det?" spurte jeg skuffet. For en gangs skyld skulle jeg ønske at vi bare kunne hatt en skikkelig god start på dagen med masse gode myke kyss, som vi ikke ville skulle ta slutt. Felix ødela det selvfølgelig.

"Jeg vil spare det til i kveld", sa han og smilte lurt til meg. Jeg så på han med et pedoblikk og han lo og la seg ned i senga igjen. Eller lettere sagt så falt han ned i senga vår igjen.

"Du ødela øyeblikket uansett!" sa jeg irritert. Jeg snudde meg til den andre siden og la armene i kors, og lagde et surt fjes om munnen. Rett, som jeg alltid har, så snudde Felix meg rundt og begynte å kysse meg. Kyssingen gikk fort over til klining.

Når vi hadde trukket oss fra hverandre så vi en smilende og fornøyd gutt i dørkarmen. Selv om Mikael er sønnen vår er det veldig pinlig å kline foran ungen sin.

"Har det skjedd noe?" spurte Felix Mikael. Mikael kom forsiktig inn døren og smilte fremdeles. Han la seg over Felix og Felix koste med håret hans. Han kysset Mikael på hodet noen ganger også.

"Felicia skal til syden", sa han. Smilet hans gikk fra et søtt smil til et skummelt smil.

"Og hva så?" spurte Felix. Jeg så på han og ga han et "ikke vær sånn" blikk mot han. Jeg ønsket mer enn gjerne å vite hva Mikael lurte på. Mikael reiste seg opp og sto nå og så på oss begge to.

Han smilte fremdeles.

"Emma og Ogge spurte om jeg ville bli med." Jeg så på Felix en stund. Det så ut som om han tenkte.

"Hvor skal de?" spurte jeg og smilte mot Mikael. Han så denne gangen på meg og smilet hans ble bredere.

"For det første gutten min, kan du hvile munnen din. Du trenger ikke å smile hele tiden, og for det andre så kan du selvsagt bli med. Men jeg vil fremdeles vite hvor dere skal!" sa jeg på en så snill måte som mulig. Mikael begynte å le og sa "YES!" han så virkelig fornøyd ut der han sto.

"Vi skal til Lancarote!" sa han fornøyd. Jeg smilte og Felix snudde seg mot meg med et urolig blikk. Jeg kom på at det er lurt å sjekke med Emma og Ogge først før vi tar den siste og avgjørende avgjørelsen.

"Vi må dessverre tenke litt på det, gutten min", sa jeg. Mikael fikk en skuffelse i blikket, og jeg fikk veldig vondt av å se på han slik.

"Du skal få svar i dag." Sa jeg for å få han til å smile igjen, men det mislyktes jeg på denne gangen dessverre.

"Bare glem det da!" Skrek han til oss. Jeg lukket øynene hardt igjen og reiste meg opp av sengen. Når jeg gikk rundt tok Felix et stramt grep rundt håndleddet mitt. Jeg snudde meg mot han og han nikket. Han slapp det og jeg gikk først inn i wic'en til Felix og meg, og fant frem en svart mage-topp og et grått skjørt til, utenpå tok jeg på meg en lyse grå cardigan. Mage-toppen har høy hals, og står i stil med store smykker, men siden jeg ikke skal noe spesielt i dag, orket jeg ikke finne frem smykkeskrinet mitt og lete etter smykket som passer best til dette antrekket.

Jeg tok på meg klærne og sminket meg med concealer, pudder, BBCream, blush, beige øyenskygge, eyeliner, falske vipper, røde lepper og maskara som gjorde sånn at vippene mine så naturlige ut. Jeg tegnet brynene også litt. Jeg satte bare håret opp i en hestehale, og flettet litt hår rundt den sånn at jeg så litt mer ordentlig ut.

Jeg gikk ut av badet og gikk ned. Jeg fant en sint Mikael i sofaen og så på tv med lillesøsteren sin. Nemlig Michelle.

"Du skal få dra!" sa jeg til han. Mikael snudde seg rundt og jeg så at han fikk smilet tilbake. Han reiste seg opp og ga meg en god og lang klem. Jeg kysset han på hodet og han trakk seg unna.