The Fooo Conspiracy 3

L I V E T

•••••••••~~~•••••••••~~~•••••••••
Først og fremst vil jeg bare si at dette kapittelet blir litt annerledes enn det dere er vant til. Vi hadde fagdag i engelsk i dag, og der skulle vi skrive om likheter. Men i dette kapittelet har jeg tenkt å skrive om teksten som jeg skrev bare til norsk. Det er ikke akkurat om likheter, men at vi mennesker bør være fornøyde med den vi er osv. Hvis dere virkelig ikke vil lese det, skjønner jeg dere veldig godt altså😊 tusen takk om dere vil lese, for det jeg nå skal skrive betyr så utrolig mye for meg, kanskje ikke bare for meg, men dere også?😊

•••••••••~~~•••••••••~~~•••••••••

Livet er en slags underlig skapning. Vi mennesker ser oss frem og tilbake, for å se om det dukker opp noe som er uventet, men som aldri kommer til syne. Vi mennesker er alle forskjellige og ingen er like. Det er gener og arv som bestemmer hva slags menneske vi skal bli. Men det er også ting vi kan endre på her i verden.

For meg handler ikke livet kun om penger og rikdom, men om kjærlighet og trivsel. Jeg synes at alle mennesker er perfekte på sin egen måte. Vi skal ikke være like alle andre, den personen vi er, har ikke vi bestemt oss for å være. Vi må ikke synes at vi er pene selv, men innerst inne vet vi alle at alle er vakre. Selv om det tar lang tid å se det for noen, så er vi alle vakre på vår egen måte.

Det skjer mye rundt oss. Vi mennesker lever i et liv hvor det er mer krig og dødssetere, enn nye liv som oppstår hver dag. Det vi ikke tenker oss om, er at det vi kriger om er bortkastet. Det vi har bør vi være fornøyd med. Ingen er skapt til å stjele fra hverandre, for det er heller ikke meningen at vi skal. Vi skal alle leve opp til hverandre, og lære oss å stole på de vi tror kan være fiender men som ikke er det. Vi skal stole på hvert eneste menneske her på jorda.

Vi er vakre, som sagt, på vår helt egne måte. Det finnes flere typer vakkerheter. Noen er født naturlige vakre, og andre tar det bare lang tid før de selv innser hva de har som vi andre legger merke til med en gang.

Utseende er ikke det som bestemmer om en person er vakker eller ikke, men personligheten gjør det. Smilet gjør det. Har du det rette smilet, så vet vi at du er full av godhet og selvsikkerhet. Vi vet at du kan så mye mer enn du selv tror. For du er den som er født vakker. På din helt egne og spesielle måte.

Du er deg.

Jeg undrer på hvorfor vi alltid må være i krig. Hva hjelper en krig oss? Nemlig ingenting. Krig er ikke løsningen, krig er en ødeleggelse av det vakre vi bærer rundt oss. I stedenfor at vi ser vakre trær som skinner av de nyeste blader, så ser vi båter i det mørke farvannet som fyrer av bomber hvert sekund bare for å ødelegge det som engang var det vakre vi hadde.

Krig ødelegger alt. Ikke bare det som er målet, men også medmennesker. Det ødelegger selv oss som ikke kriger. Vi hører om det triste som skjer hver eneste dag. Vi vet ikke hvordan folk klarer å starte slike kriger engang. En borgerkrig er ingen god løsning, men en farlig løsning.

Vi lager vertøy av det vi egentlig trenger å ha som hus og varme. Energi.

Vi trenger alt vi kan få for å holde ut det perfekte liv. I dag, kan jeg ikke være ærlig og si at vi lever et perfekt liv, for det gjør vi tvert imot ikke. Vi lever i et liv av farttigdom og nød. Mennesker som har det vondt hver eneste dag, og mennesker som har mangel på rent drikkevann. Mat som vi kaster i søpla fordi vi ikke orker mer. Vi kaster bort alle mulighetene til å hjelpe andre for å forfremme det de kan få.

Vi er ikke perfekte. Vi er så langt unna perfekte som overhode mulig.

Vi er snille, ja, men det kommer an på din personlighet. Mennesker som kriger har ikke åpnet øynene engang for å se hva de gjør mot oss. Dette handler ikke bare om dem, men om oss også. Vi får høre om slike forferdelige ting hver eneste dag på enten radioen eller tv'en. I aviser også omså.

Jeg er lei. Jeg er lei av å bare sitte her og ikke gjøre noe. Om jeg virkelig kunne gjort noe hadde jeg gjort alt. Jeg ville stått frem som den jeg er og si hva jeg virkelig mener om dette. Om disse situasjonene som vi lever i. Jeg er sint. Jeg er lei meg. Jeg er forvirret. Jeg er alt på en gang. Jeg spør meg selv hele tiden om dette faktisk er mulig, og det er det så absolutt. Dessverre. Vi kaster mulighetene i søpla. Vi kunne heller sendt mat til de som trenger det mer enn oss som bare kan dra å handle for å kjøpe nytt for at andre skal ha det bra.

Vi gjør mennesker lykkelige og triste. Det er det eneste vi gjør.

Jeg er lei. Jeg vil hjelpe. Jeg vil ha et land hvor alle er vakre på sin egen måte og en verden der all krig blir tilintetgjort. Dette er ikke fred i det hele tatt. Det er så langt unna som det går an. Jeg er sint fordi vi ikke gjør noe for å stoppe det, i steden sender vi bomber til andre land for å hjelpe dem videre, vi gjør alt på en så gal måte. Dette ønsker jeg skal ta slutt.

En dag, kan vi alle smile igjen. Den dagen, kan være i morgen, den kan være i dag. Men så lenge vi tror, kan den komme fortere enn det også.

•••••••••~~~•••••••••~~~•••••••••
Tusen takk for dere som leste dette! Gjerne kom med tilbake meldinger til meg. Blir veldig glad.

Deres meninger betyr mye! Og husk: alle er vakre på innsiden og på utsiden.

💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙💙