En tur til Stian innebærer også en tur til Klara. En kopp kaffe med en venninne kan fort bli sju øl og dansing all night long. I allefall er jeg på den sjette ølen nå, og Klara ser ikke akkurat ut til å ville gå hjem. Hun driver og maser om dansegulv og en eller annen kjekkas med mintgrønn skjorte. Mintgrønn skjorte? Der går mådderføkkings grensa. Jeg kan jo ikke vise så lite ansvarsfølelse at jeg lar Klara måke på med en fyr som frivillig kler seg i mintgrønn skjorte i full offentlighet. Den er ikke grønn den skjorta. Den er mintgrønn. Og i tillegg han har den mintgrønne og jævlige finskjorta si UTENFOR buksa. Dongeribukse, for øvrig. Herre jemini. Alt med den skjorta er feil. Han kan jo ikke en gang bestemme seg for om han vil ha kragen opp eller ned, men han må absolutt ha en av hver. Og DER var avgjørelsen tatt. Den skjortebekledde taperen kan ta rennefart og drite i å få med seg Klara hjem. Med en så tåpelig skjortebekledning må jo til og med min lett desperate og nysingle venninne få øynene opp for at akkurat dette gresset kanskje ikke er det grønneste.
Hvor er hun blitt av, forresten?
YOU ARE READING
Den dagen
General FictionSilje er dritlei. Av ubrukelige folk som absolutt skal reise med fly, av kjæresten Stian, av småunger på offentlig sted og kaffe som absolutt ikke tilfredsstiller kravene.
