Den dagen

Avtaler

Stian vil ta alt som det kommer. Han trenger ikke legge noen spesifikke planer. Han lar bare dagen gå. Og da blir det jo alltid sånn at man ikke får gjort en jævla drit. Vi skal bowle i dag. Sammen med noen av Stians kompiser. En hel jævla gjeng. De er rare og morsomme, de er bare ikke så interessert i å bli kjent med meg. Etter to år skulle man jo tro at jeg visste hva de forskjellige gutta heter. Jeg har ikke peiling. Hvem som er Steffen og hvem som er Lars har jeg ikke noen sjanse i havet til å ha kontroll på. Og det er ikke min feil. Hvis de bare hadde giddet å møte meg noen ganger så hadde jeg kanskje hatt en mulighet. Det er i tillegg tjue av dem som heter Daniel. Hvordan i helvete skal jeg vite hvem som er hvem? Uansett. Jeg burde vært på polet og kjøpt drikke til bursdagen vi skal på i morgen, men siden det er umulig for Stian å lage en jævla avtale om når vi skal bowle vedder jeg på at jeg ikke rekker det.

"Når skal vi bowle?" spør jeg. Han sitter i en lenestol, drikker appelsinjus så kjeften flommer over og ser på The Simpsons. "Herre gud, kan vi ikke bare slappe av litt?" "Jo, men jeg kunne godt tenke meg å få ordnet noen ting før vi skal dra. Så det hadde vært praktisk å vite når det er, sånn at jeg er tilbake til da." "Hva er det du må fikse?" Vel. Vi skal på bursdag i morgen. Jeg må ha en kjole eller noe, og jeg har lagt igjen halvparten av sminken min i Oslo. Og hvis vi skal på polet må vi få gjort et en gang." Jeg klarer for en gangs skyld å ikke være dronninga av sarkasme, men det hjelper lite. Han blir sur like vel. "Seriøst. Kan du ikke klare å få med deg alle tingene du trenger for en gangs skyld?" sier han, fortsatt med hele ansiktet og kroppen vendt mot tvskjermen. "Det veit du at jeg ikke kan," sier jeg og dumper ned i lenestolen ved siden av han. Jeg plukker opp en blad som ligger på bordet mellom lenestolene og begynner å bla. Jævla Se og Hør. Prinsesse Märtha er som vanlig med. Er sikkert alle Se og Hør-oppslagene hun tjener penger på. "Du trenger jo ikke bli med. Du kommer jo til å kjede deg i hjel." sier jeg og ser opp på han. Han har ikke giddet å ta av seg pysjbuksa en gang og klokka er snart to. Jeg har vært våken siden klokka ti. Har drukket sju kopper med kjip pulverkaffe fra Friele og lest en halv bok før han fant ut at han skulle våkne klokka halv ett. "Jeg vil bare komme meg i vei, sånn at vi kan lage en skikkelig middag sammen." fortsetter jeg. "Men det kan jo hende vi skal bowle klokka tre," sier han. Fortsatt med trynet vendt mot skjermen. "Jeg aner ikke når gutta er klare." Jeg må lukke øynene og puste dypt førtiåtte ganger før jeg svarer. Irritasjonen er som en jævla pumpe i magen og jeg frykter at minst fem av koppene med kaffe skal komme opp og ut gjennom nesa. Det hadde blitt et jævla søl. "Det er nettopp DERFOR jeg vil at vi skal lage en avtale, sånn at vi kan legge opp resten av dagen. Vi får jo ikke gjort en jævla drit!" Han kan umulig unngå å legge merke til frustrasjonen som ligger som et tjukt lag rundt alle ordene jeg sier. "Ja vel. Jeg skal høre med de. Siden du maser så jævlig." sier han og plukker opp telefonen sin med brå bevegelser. Er det seriøst nødvendig å være så himla sur. Det er han som har en særdeles upraktisk måte å legge opp dagen sin på. Dagen vår. Hver jævla dag er sånn. Jeg reiser meg bare og går inn på soverommet.

Hva i helvete er det jeg har pakket med meg? Jeg finner ikke to klesplagg som over hodet passer sammen. Til og med sokkene er ulike. Jeg ender opp med sorte jeans, sort singlett og en gul bomullscardigan jeg har kjøpt på loppis. Jeg ELSKER trykknapper. De er så enkle å forholde seg til.

Ute i stua sitter Stian fortsatt foran skjermen. "Jeg drar inn til byen. Skal du være med?" spør jeg.
Han ser på meg for første gang den dagen og nikker. Han reiser seg, går inn på soverommet mens han rufser seg i det sorte håret. "Kan jeg gå sånn?" spør han når han kommer ut. "Selvfølgelig" sier jeg, da jeg ser opp. Jeg smiler. Og han blir sur. Herre gud. Jeans og sort skjorte. Det går ALLTID. Det er en klassiker. Det kan umulig slå feil. Han er riktig nok fargeblind. Men hvilken farge er det han blander sort med? Det lurer jeg på. "Seriøst. Jeg gidder ikke å bli med hvis du skal være så sur." Hva var feil nå? Hva var det med det jeg sa som var surt? Han er verre enn meg tre dager før jeg får mensen. Jeg kan høre en ugle tute.

Jeg bare går.