Life

Life (del 2)

Mamma kom inn igjen og satte seg ned som om ingenting hadde skjedd. -Ja, Susan hva var det du fortalte om? Susan svarte ikke. Hun hadde fortsatt det redde blikket og hun satt fortsatt intill meg. -Mamma hva var det? Sa jeg og var litt redd men samtidig ganske bestemt på å få vite det. Mamma rotet rundt i maten å latet som ingenting.
Susan spurte mamma om det var noe farlig. Da stoppet mamma å spise.
-Nei jenta mi. Det er bare en fra jobben som mamma er sjef til å han ville bare ha lønna si. Sa hun å fortsatte å spise. Jeg så på henne med et ondt blikk. For jeg visste at det ikke var sant. Jeg har nemlig sett denne mannen før!:
Det var en kveld og klokken var kanskje halv ett på natten. Jeg hadde ikke greid og sove fordi det hadde bare gått en uke siden Ida hadde gått bort. Så jeg hadde gått opp til mamma. Men før jeg hadde rukket å si noe så jeg at hun snakket med mann som jeg sverger på var helt lik han vi så idag. Han hadde sagt noe om at det var på tide eller noe sånt. Så jeg gikk bare ned for jeg trodde at det kanskje var en fra jobben eller noe. Men hva slags galing dukker opp i hjemmet til sjefen sin for å be om lønna si?! Så nå skjønner jeg at det ikke var det mamma hadde sagt det var.

Susan hadde lagt seg så det var bare meg å mamma som var våkne. Vi satt i sofaen å så på et program som først var kjedelig, men som nå viste seg å være ganske spennende. Jeg så på mamma, men hun så på tv-en å var helt borte.
-Mamma? Sa jeg å var litt redd for reaksjonen hennes når jeg stilte dette spørsmålet. Mamma så på meg med det vennlige blikket. -Ja jenta mi?
-Hvem var egentlig den mannen vi så idag? Det vennlige blikket hennes forsvant å nå så hun mer redd ut.
-Jenta mi. Jeg kan ikke fortelle deg dette nå, men LOV meg at du ikke sier noe om dette til pappa! Lover du det?! Jeg nikket. Mamma holdt rundt hendene mine og var veldig bestemt i blikket. Vis bare Ida hadde vært her. Så hadde jeg hatt en å snakke med. -
-Nei, det begynner å bli sent. Skal du gå å legge deg jenta mi? Det skal hvertfall jeg! Sa hun å reiste seg opp. -Natta jenta mi! Sa hun å ga meg en klem.
-Natta.