Life

Life (del 10)

Pappa hadde egentlig sagt at jeg ikke fikk lov til å snakke med han. Han overdrev litt. -Ehhh.... Jeg trodde pappa sa at jeg ikke fikk lov til å treffe deg. Han så litt oppgitt ut på meg. Hva ville han med meg egentlig? -Ja. Det vil jeg gjerne. Sa jeg. Jeg puttet mobilen i lomma og kastet resten av maten min. Oreokake her kommer jeg!

Vi satt oss for tredje gang inn på cafeen. Ikke ved samme bord. Det bordet bringte oss litt sånn ulykke virket det som. Hehe... Han hentet oreokaken. Jeg ville ikke ha kakao idag. Orket ikke. -Du har vel ikke noe du skal fortelle meg idag å? Sa jeg med en litt redd stemme. Han lo. -Neida. Idag skal vi bare kose oss og snakke om det du vil. Det hørtes greit ut. -Er det noe du vil snakke om? Spurte han med munnen full av oreokake. -Vet ikke helt. Tror ikke det. Sa jeg. Kan jeg få stille jeg noen spørsmål om Ida da?
-Spør i vei.
-Hvordan reagerte du når du fant ut at Ida... Ja.
-At hun var død? Jeg hatet når folk ikke greide å si at Ida var død. Det var bare å si det.
-Det første jeg gjorde var å kaste opp. Så begynte jeg å skrike. Så gråte. Så en blanding.
Han bare nikket.
-Jeg beklager så inderlig mye! Vet du det?
Så klart visste jeg det. Han har bare sagt det sånn femten hundre ganger.
-Hvordan reagerte foreldrene dine?
Herregud han snakket som om dette var et intervju.
-Mamma begynte og gråte. Pappa ble mer sur. Men lei seg å da.
Sa jeg og håpet på at vi bare kunne spise en liten stund. Han nikket med et litt sånn trist blikk. Så satt vi bare å spiste en stund. Takk å lov.

Når vi var ferdig med å spise dro vi hjemover. Han hadde bil så han kjørte meg hjem. Det var kø sa det ble liksom sånn pinlig stemning i bilen. Det føltes litt rart å sitte i sammen med mannen som kjørte over min bestevenn og snakke om følsene mine. Herregud det høres jo helt galt ut. Så kom jeg på at han ikke kunne være med inn slik jeg hadde tenkt. Jeg hadde nemlig tenkt til å be han inn. Men det kunne jeg jo ikke. Pappa hadde ikke blitt så veldig glad da. Da hadde Nico fått ett blått øye. Jeg så på nesen hans. Den var fortsatt litt rød, men det så ikke så ille ut lenger.
-Du kan nok ikke være med inn.
Sa jeg litt trist på hans veiene.
-Jojo. Det går sikkert bra. Så han og svingte inn i rundkjøringa.
Ville han ha bank? Jaja, hans valg.
Jeg tok av beltet og så gikk vi ut.
Jeg opnet døra. Pappa satt ved kjøkkenbordet og leste avisa. Han reiste seg opp. Og skulle til å slå da Nico slo han først. Pappa holdt seg rundt munnen. Jeg så på gulvet. Pappas tann lå der. Dekket i blod.

-------------------------------------
DEL 11 KOMMER UT NÅR TRE STYKKER HAR LIKT DEN OG TO HAR KOMMENTERT HVA DE SYNES:)