Kjære dagbok.
I dag skjer det. Vi flytter og jeg har gruet meg helt siden jeg fikk vite det. Men nå kan Sofia og Milla -mine gamle venner- bare angre.
Jeg har tenkt ut hvordan jeg vil ha rommet mitt lenge. Siden pappa jobber som advokat tjener familien bra og jeg er på en måte litt bortskjemt, med tanke på at jeg er enebarn.
Men det varer sikkert ikke lenge det heller. Mamma og pappa har hatt lyst på et barn til, lenge.
Jaja, det blir sikkert koselig det.
Emilies POV
"Emilie?" "Ja, jeg kommer!" Jeg så meg rundt i det tomme hvite rommet en siste gang før jeg gikk ned trappa til den store stua.
Pappa holdt på å bære noen store esker med forskjellige ting ut i flyttebilen
Mamma stod på kjøkkenet og smørte sammen noen brødskiver på en pappeske. Sikkert til å ha med på den lange bilturen.
"Hei jenta mi!" Sa hun og smilte da hun så meg. "Hei, hva lurte du på?" Jeg satte meg på en av eskene. "Jeg lurte bare på om du kunne hjelpe pappa med å bære noen av eskene ut i flyttebilen?" Sa hun. "Ok"
Jeg gikk ut i stua igjen. Jeg fant noen av eskene fra mitt rom og bar dem ut i den store varebilen. Da alle eskene var bært ut lukket en av mennene luken og satte seg inn i bilen.Etter at flyttebilen var kjørt satte jeg, mamma og pappa oss inn i den gråe Mercedesen vår og begynte på den lange veien til Stavanger.
Dagbok
Nå sitter jeg i bilen på vei til Stavanger. Jeg angrer litt for at jeg ikke sa "hade" til noen av de gamle vennene mine. Men de hadde sikkert bare blitt glade for at jeg skulle flytte uansett.
Jeg har tenkt mye på et spesielt dikt denne bilturen.
"Alt er nytt
Tiden står stille
Jeg er ny
Men ingen er snille"
Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker så mye på det eller hvor det kommer fra, men jeg vet at det betyr noe. Noe viktig.
Hade:3
***
Sååååå... Det var del.2 Håper dere likte den og håper virkelig jeg får noe ut av denne historien.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Drømmeprins? (Diary)
DiversosEmilie (Også kalt Em) Nystad er 13 år gammel. Da hun flyttet fra Bodø til Stavanger ble alt forandret! Spesielt da hun ser han. Drømmeprinsen!
