LOVE MEANS FIGHT

1 FRESH START

Gjennom Melanies øyne

Jeg klasker hardt til den forbannet, høylytte vekkerklokka. Øhg.. Alt for tilig idag også. Riktignok våknet jeg senere en vanlig, men gaah, jeg er dødstrøtt likevel. Jeg burde virkelig legge meg tidligere, men halloen, hvilke tenåringer legger seg så tilig som 21:00/21:30 bare for å være opplagt. Jeg var på jo tross alt på date, jeg hygget meg. Og jeg vet at jeg og netflix kommer til å holde tett med hverandre en lang stund! For ja, jeg var på date med ipaden min, så på vampire diares på netflix. Don't blame me, men jeg var helt oppslukt av den serien! Ja, jeg hadde altså sett på vampire diares til langt på natt. Drømt om hvordan det ville vært å være Elena og date, ikke bare én, men TO vampyrer. Noen skikkelig brennhete også! Og de er brødre! Holy shit, jeg hadde sikkert pissa livshiten ut av meg! Vel, jeg kunne ikke stå her å dagdrømme om vampire diares nå, det var en ny dag, ny skole, nye muligheter, og disse mulighetene kunne jeg ikke gi slipp på.

Etter mitt dårlige, og ikke minst falske, rykte jeg hadde fått på min forrige skole var en fresh start noe jeg virkelig kunne trenge. Men igjen, fresh start, fortiden gidder jeg ikke ofre en tanke en gang!

"Hei vennen!" Det var tante, Annabell som hun heter, sto og stekte vafler. Mmm, vafler. Den varme, søte lukten boret seg inn i nesen min. Gjorde meg ingen ting for jeg elsket lukten av nettopp, vafler! "God morgen." Jeg likte at jeg hørtes glad ut, for det hadde det vært lite av i det siste. Men jeg var virkelig glad. Etter ulykken, vent litt, fresh start Melanie, fresh start. Etter det som har skjedd i fortiden har livet virkelig vært tungt og lite godt har kommet med. Men vafler og en ny skole takker jeg ikke nei til.

*

Jeg sto inne på rektors kontor hvor jeg fikk tildelt timeplan, skapnummer og kode. Jeg takket og vandret ut på let etter skapet med tonnevis av bøker i armene og en tung ransel på ryggen.

"Hei der!" Sa en ukjent, lys stemme. "He-eei?" Stotret jeg fram, det var vanskelig å snakke med armene fulle av tung last. "Huff, her, la meg hjelpe deg." Den lyse stemmen tok kjapt et par bøker fra det lille tårnet av tunge bøker, og jeg kunne endelig se hvem det var jeg hadde utvekslet et par ord med.

En slank jente med mørkebrunt hår og grønne øyne. Hun hadde en svart-og-hvit stripete genser og en vinrød bukse, på toppen var en hårbøyle og alt i alt, så hun veldig snill og pen ut.

"Tusen takk!" Hun smilte et stort glis til meg og jeg skjønte at min første dag ble mest sannsynlig tilbrakt med denne jenta, noe som fører meg til hva heter hun egentlig?! Hun sto fortsatt og gliste snålt. Jeg rynket litt på pannen og hun tok hintet. "Åå, herremin! Hvor er manerene mine?! Jeg må jo fillern meg huske å presentere meg! Søren, glemmer det alltid! Jeg er Alison!" Bykset det ut av den lille munnen hennes. Jeg fniste litt. "Jeg er Melanie, hyggelig å møte deg." Svarte jeg mens jeg prøvde å rekke ut den ene hånden. Hun grep den og ristet hardt.

"Hva er skapnummeret ditt?" Lurte hun.

"239" svarte jeg.

"Det er ikke langt unna mitt! Faktisk har jeg 241 så det er bare et skap i mellom." Man så at hun var veldig glad. Kunne ikke skjønne hvorfor jeg var så spesiell, men tja, kunne ikke gjøre annet enn å sette pris på gjestfriheten hennes.

"Der er det." Sa hun stolt. Jeg så skapet mitt å prøvde å huske koden, 6810. Lett nok! Jeg la bøkene inn i skapet og plukket ut de jeg trengte. Første time hadde jeg naturfag på rom 2b. Ikke verst, sikkert min første mandag der matte ikke er først på planen. Jeg skulte bort på skapet til Alison, hun hadde dekorert det veldig fint egentlig. Jeg hadde fortsatt et blått kjedelig skap, mens hun hadde hvite og svarte sjakkruter, lyselenker og små øyeblikk knipset på fotopapir .

"Fint skap" fikk jeg ut og hun nikker stolt. Så kom hun bort til meg og røsket timeplanen ut av hendene mine.

"Åh, glede! Vi har 3 timer sammen. Naturfag, fysikk og norsk!" Hun lyste opp. " Da får vi ta følge til første time da."

Jeg var egentlig ganske lettet. Alison var både imøtekommende og hyggelig. Å bli venn med henne kunne da aldri være så negativt?! Hun var også veldig pen, penere enn meg! Hun hadde glitrende øyne, fin figur og et vakkert, smittende smil.

Jeg gikk og satte meg ved siden av Alison. Klokka ringte og alle de andre kom brasende inn. En haug med gutter og jenter. Alle stolene ble fylte og inn kom læreren, Mr. Sanderson! Og der var vi i gang.

*****
Så, hva tenker dere om første del? So far, so good, eller? Ser fram til å skrive mer! Og beklager så mye på forhånd at dette blir en ganske dårlig bok, ganske dårlig på disse romansebøkene, flinkere til p lese de! Har tross alt bare skrevet hesterelaterte bøker da det er det jeg kan best, tror jeg nå i hvertfall.. Men bestemte meg for å bevege meg litt ut av komforsonen. Til de som lurer, bildet er av Holland Roden, som er utgangspunktet av hvordan jeg ser for meg Melanie!