LOVE MEANS FIGHT

8 Naboer?

Gjennom Melanies øyne

Ansiktet hans sprakk opp i det samme gamle gliset som jeg nå fikk en trang til å kalle 'Dylangliset', for oh my banana, tre fjæredeler av de gangene jeg hadde møtt på han var det det som var klistret på ansiktet hans.

"Halla Melanie!" det var noe med stemmen hans som var så ekstremt tiltrekkende, mørk og ertelysten. Oh boy, hva gikk det av meg, istedenfor å oppføre meg alminnelig og svart han tenkte jeg over hvor tiltrekkende stemmen hans var, av alt - stemmen!

"Jo.. Hei!" Fikk jeg presset ut, banana (litt for mye bananer her eller, for en ape jeg er), hvor latterlig hørtes ikke det ut?! 'Jo.. Hei!' Jeg var definitivt syk, definitivt!

"Hva gjør du her?" Shit, jeg tok meg til pannen, hvor syk gikk det an å bli. Kunne jeg ikke i det minste høres litt høflig ut? Men det så ikke ut til at han brydde seg.

"Hilser på de nye naboene mine." Sa han kort mens han trakk på skuldrene, ahh for et syn, slutt! Vent, hva sa han nå? De nye naboene mine. Jeg grublet litt over det, var Dylan... Naboen min?!

Jeg gispet høyt. "Hva?!" da jeg skjønte hvilken reaksjon jeg hadde delt med resten av verden, eller det var en overdrivelse, med omgivningene mine, slo jeg meg fort til over munntøyet.

"Melanie da, sånn oppfører en seg ikke!" Skjennet tante, vel, prøvde hun i hvertfall.

facepalm

"Nei, jeg.. jeg mente det ikke sånn. Men, er du.. naboen min?" det hørtes vel ikke for dumt ut gjorde det vel? Jo, nei, jo.

"Vel, jeg er det, ja! Halvannen meter unna deg! Fint, ikke sant?!" den ertekroken altså.

"Joo, vel.." mer rakk jeg ikke si før Benjamin avbrøt meg, vent litt, når kom han?

"Jo! Kjeeeeempefint! Han er kjempemorsom å leke med Melanie, du burde prøve du og!" alle lo litt over det siste som kom ut av den lille munnen til Benny. Dylan sendte meg et skittent blikk, men jeg slo til med mine berømte knivbladøyne, så smale at han trakk seg med et lite, skyldig glis.

"Jeg er sååååå glad for at han skal sitte barnevakt med deg, Melanie! Tenk hvor moro det blir, jeg kan være skurk, og du kan være en prinsesse i nød og så kan han være helten som skal redde deg!" lille guttungen fortsatte å bable videre om alt og ingenting, men jeg klarte ikke følge med, skulle Dylan sitte barnevakt sammen med meg?!

Da blikket mitt traff han la jeg merke til at han allerede betraktet meg. Og blikket vårt møttes, jeg kjente rødmen ta fatt og koke kinnene mine. Han heiste bryna, gammelt sjekketriks du, men han fikk det til å funke. Hva var det jeg ba om isted igjen, jo, at dette ikke skulle bli kleint. Gjett hva dette var!

k-l-e-i-n-t

"Ja, det glemte jeg å si Melanie, Dylan her skal hjelpe deg med Benjamin i helgen. Det ville jo vært fint for deg å slappe litt av innimellom og så trenger du jo noen venner!"

"Alison er vennen min!" protesterte jeg, no offence Dylan, jo egentlig.

"Men nå må jeg dra." Hun rufset Benny litt i håret før hun omfavnet meg. "Give it a shot! Hva har du egentlig å tape?" hvisket hun i øret mitt før hun plantet et vått kyss på kinnet mitt.

Ja, hva hadde jeg egentlig å tape? Ingenting. Vel, da får jeg vel bare prøve da.

~~~~~~
Ja, vad tykk? Igjen ble dette et veldig kort kapittel, men skal fordele litt ut på korte kapittel så oppdaterer jeg oftere. Men hvis dere vil ha et langt kapittel noen ganger, kan jeg lage et lengre et sånn, hva med en gang i uken? Lørdag kanskje? Da sier vi det, korte kapitler fordelt ut over uken og på lørdager får dere et lang et. Jeg skal i det minste prøve det ut!