LOVE MEANS FIGHT

6 Asian Glow

Gjennom Melanies øyne

Jeg kikket på klokka for 'nte gangen på tjue minutter. Jeg sto utenfor biblioteket og ventet på Alison. Vi skulle på joggetur, husker dere det? Men her hadde jeg altså stått, i tjue minutter, uten å ha sett snurten av Alison. Jeg tastet koden inn på mobilen. Jeg kunne ikke dy meg mer og begynte og skrive en melding til Alison.

Mel: "Hvor er du? Skulle ikke vi jogge? Har du glemt det? Endring i planene? Spiser du sjokolade og is uten meg?!"
Jeg kastet en haug spørsmål inn i meldingen, for å understreke at jeg ventet henne. Raskt plinget det i telefonen igjen.

Ali: "Ooopps! Sovna foran Mikke, er på vei!" Jeg måtte le litt, jeg var temmelig stolt over meg selv. Jeg hadde fått Alison ganske inntressert i Mikke Mus og av og til hadde vi maraton over skype.

*

"Kan vi stoppe litt igjen?" Hørte jeg Alisons andpustene stemme si. Jeg sakket farten og snudde på hælen så jeg sto vendt mot henne. Der sto hun med hendene på knærne og pustet tungt. Jeg tok armbaken og tørket svetten av panna. Jeg hadde faktisk veldig god kondis og var riktig nok ganske rask, men nå sprang vi ganske hardt. Jeg fisket etter vannflaska i camelback, mageveska mi. Og tok et par slurker av det kalde, friske vannet.

"Jeg er sulten, jeg er sliten og det er du og, ikke nekt for det en gang!" fikk Alison stammet fram mellom vært luftinntak. Tjaah, det var vel sant, jeg kunne virkelig hatt noe å tygge på ja.

"Jogge til bruger king?" Jeg hadde allerede satt igang, jeg likte å presse Alison med den gode kondisen min og den spreke farta. Det var min form for erting! Jeg hørte hun stønne oppgitt bak meg før hun satte etter meg.

*

Alison stønnet overdrevent etter hver bit av cheeseburgern sin. Maten min var sen og hun gjorde sitt beste med å få meg pissed. Og det skal sies, at hun gjorde jobben sin bra, jeg satt sammentrykket bakoverlent med armene i kors og furtetrynet på plass. Hun tok enda en bit mens hun etterlignet en burgerreklame. Jeg gryntet surt og kunne se at det rykket litt i munnvikene hennes. Jeg så rundt og fikk øye på noen som kom i vår retning.

Det skal sies at ansiktet på kelneren så riktig så kjent ut, når jeg tenker meg om, han er veldig kjent, for meg altså. Gjett hvem, ingen andre ringere enn, Dylan. Og gjett hva, her sitter jeg utsvettet og sliten, med en ganske så ødelagt hestehale hvor babyhårene mine stikker til alle kanter, nesten usminket, og det lille som liksom skal redde verdenen fra å se min naturlige skjønnhet, altså et udyr, har smudget og rent ned. Altså, jeg ser ut som en hårete bavianrumpe, æsj og fysj! Knallrød fra rødmen som har steget til ansiktets overflate og glinsende etter sur ansiktssvette! Kjære Gud, lag et hull i bakken så jeg kan synke ned til Kina med min 'Asian Glow'! Det er ikke ofte jeg ber, i og med at jeg ikke er kristen, but whatever, hva har jeg og tape?!

Alison har snudd seg i min synsvinkel og kan se hva jeg stirrer på, og med det legger jeg merke til at jeg stirrer og klumpen i halsen blir tusen ganger større. Jeg svelget tungt og blinket hardt med øynene. Klyp meg i armen og si at det er en drøm. Jeg tok et godt stykke flesh av låret mellom tommel og pekefinger, i håp om at det ikke var merkbart, og skviste huden hardt.

"Auoch!" klynket jeg og la merke til at klypingen ikke var en god idè. Søren Melanie, hva har du rota deg opp i nå da?! Stønnet en indre stemme oppgitt i hodet mitt. Gud bedre, jeg skal farge håret mitt og klippe det kort, for nå mine venner, jeg skal aldri bli sett på som jente lenger, jenta Melanie som aldri kan la være og gjøre seg selv til latter, skolen største vits, tulling og mer følger.

"Beklager for at maten kom så sent, hei! Du kjenner jeg jo! Hei Melanie!" Og der døde jeg. Jeg facepalmet meg selv og gjorde det ganske åpenbart at jeg hadde håpet han ikke hadde lagt merke til meg.

"Hvorfor så gretten?" jeg kunne kjenne det lattermilde gliset selv om jeg ikke så på han. Herregud, det er så nydelig å se på! -Nei, slutt nå Melanie, ikke tenk på de uvirkelig rette tennene med hvitfarge som kunne blende meg tvert, på de vakre brune øynene, det myke håret, hei vent? Jeg vet ikke om det er mykt..

"Man skal ikke kødde med en sulten jente!" sa jeg kort og irritert. Vel, god innredning Melanie, det er veldig sant egentlig! Man skal ikke tulle med en jentes matlyst!

Han lo en kort latter, musikk i mine ører, ahhh, kutt ut! Takk indre stemme! Han gikk sin vei og endelig kunne jeg kaste meg over maten som en ulv som har gått dagevis uten mat. Nå var det min tur til å erte Alison, hun hadde spist opp burgern men jeg kunne se på de tiggende valpeøynene hennes at hun ikke var mett, mohahaha! Hevnen er søt! Eller, hamburgersmak.

~~~~~~

Så, sorry igjen for kort og kjedelig del, men det er vanskelig og videreføre historien så det blir spennende men ikke går for fort frem. Bildet er av Dylan Sprayberry, Sean, Sean Holt! (Der siterte jeg meg selv!) Tenke seg til, Teen Wolf gjengen samles igjen, med ett snev av pretty little liars, stakkars Alison loner. Men heldigvis er jo Melanie der!