Esther
Svette rant nedover kinnet mitt. Håret, som jeg ved starten av reisen hadde satt opp med en klipe føles som et bustete fuglerede på toppen av hodet mitt. Klærne mine satt klistret til huden min på grunn av fuktigheten.
Og jeg elsket det.
"Vi mangler fortsatt en person, så drar vi når han kommer." Gruppelederen vår, "Beck" som han kalte seg, satte seg ned på en av benkene og gnidde seg i ansiktet. Da jeg hadde lest at vi skulle få utdelt en gruppeleder, hadde jeg ikke sett for meg at det var selveste Brad Pitt i egen person som skulle ha den rollen. Ikke at jeg klagde eller noe.
"Vet du om flyet hans er forsinket eller noe?" spurte jeg, og brøt stillheten som hadde ligget over båten siden jeg kom ombord. Med unntak av lett hvisking fra hva jeg anntok var et kjærestepar, hadde det ikke blitt sagt et ord av noen andre enn Beck.
Dette var folka jeg skulle tilbringe de neste to månedene med ja? Isåfall håpet jeg det var mer prat i de straks isen var brutt...
Jeg hadde brukt den siste halvtimen på å la blikket studere de ulike folka. Da jeg kom ombord, var det bare en jente med nesa i et kamera og en sovende fyr ombord. Jeg hadde løftet hånda for å si hei, men fikk et så kort smil tilbake før hun så ned igjen at jeg lurte på om jeg hadde inbillt meg det.
Gutten som sov var høy, med lange ben og armer. Han var kledd i en enkel shorts og oransje t-skjorte. Håret var mørkebrunt og nådde han nesten til skuldrene.
Etter der kom det en ny gutt. Han var hakket lavere og tynnere enn han som sov, men hadde omtrent samme sveisen. Klesmessig var han i motsetning til resten av oss heldekket i klær, og hadde på seg en lang, lilla cardigan for å toppe det hele. Jeg fikk vondt av å se på han.
Og til slutt, før Beck steg om bord, kom kjæresteparet; en blond fyr med kort hår og et lurt smil på leppene, og en jente med langt rød-brunt hår. Da jeg fikk øyekontakt med henne, smilte jeg for så å få et blikk fylt av avsky tilbake.
Så det kunne trygt sies at jeg var spent på hvem den siste av oss var.
Idet jeg stilte spørsmålet fikk jeg alles øyne rettet mot meg. Beck holdt opp mobilen sin. "Jeg fikk nettopp melding fra et fremmed nummer som sa at det var han vi venter på. Han mistet vistnok mobilen sin på flyplassen."
"Shit," brøt den blonde korthårede fyren ut.
Beck la mobilen tilbake i lomma på shortsen sin. "Han sa han skulle være her om ti minutter."
"Jaha" svarte jeg lavt og så rundt meg. Enkelte nikket sakte. Jeg fikk øyekontakt med jenta med kameraet før hun fort så bort igjen. Beck stakk fram til han som styrte båten og jeg bestemte meg for at jeg ikke klarte mer av denne stillheten. "Okei," dro jeg sakte ut for å få oppmerksomheten til folk. "Jeg her Esther jeg da."
Han blonde lo kort og lente seg framover. "Jeg er Mason." Han slo skuldra lett inn i jenta med det stygge blikket og lange håret. "Dette er Fern."
"Aha," dro jeg ut. Endelig prat i folk. "Og dere er kjærester da."
"Herregud nei," Brøt hun Fern ut forskrekket. Hun la hodet på skakke og så på meg som om jeg var dum. "Han er halv-broren min."
"Åjaa."
"Hun er ikke min type," sa Mason vittig.
Fern himlet med øynene.
"Litt for up-tight for min smak. Men hun er singel da, hvis noen lurte på." Mason blunket til de to andre guttene. Han med de lange bena trakk såvidt på smilebåndet.
"Og du da?" sa jeg til han lange og satte blikket mitt bestemt på han mens jeg lente meg tilbake på benken. "Fullt navn og en funfact."
Han returnerte blikkontakten, og jeg måtte motstå en plutselig trang til å se vekk. Han hadde brune øyner. Og jeg hadde vel alltid vært litt ekstra svak for det. Han lente seg sakte framover, selvsikkert. "Tyler Brown. Og jeg har ikke noe funfact. Desverre."
"Klart du har. Kom igjen," sa Mason.
"Jaa," pushet jeg. "Ikke vær kjedelig."
Han himlet med øynene. Men i motsetning til da Fern gjorde det var det mer spøkefult. "Jeg har kanskje en funfact, men den får dere ikke ut av meg med mindre jeg er full på tequila."
"Tyler Brown," svarte jeg overdramatisk. "Jeg blir nysgjerring."
"Okei," dro Mason ut. "Anse det som bestemt. Vi kjører tequila-kveld," smilte Mason stort før han senket stemmen. "Tror dere vi får Brad Pitt over der til å ta en shot med oss eller?"
Jeg fløy nesten opp av benken "Han ligner på en ung Brad Pitt, ikke sant?!"
"Jeg tviler på at det blir mye tequila de neste månedene," kom det fra Fern. "Vi skal bygge hus. Jeg tror det forventes at vi er edru da."
Tyler rettet seg opp på benken. "På dagtid ja. På kvelden gjør vi jo som vi vil. I fjor dro vi på natt-klubber sikkert to-tre ganger i uka. "
"Seriøst?" Brøt jeg ut. Jeg hadde tenkt tanken at det kanskje var mulighet til å ha det litt gøy, men jeg så for meg at vi i beste fall drakk øl rundt et bål eller noe. Jeg kjente kinnene mine begynte å få vondt av all smilingen. "Herregud, nå gleder jeg meg."
Fern hadde derimot det samme sure blikket og var vendt mot Tyler. "Vent, så du har gjort dette før du?"
Tyler nikket. "Første gang i fjor."
Hun hev øyebrynene og samtalen roet seg litt før det plutselig kom lyd fra det stille hjørnet.
"Ja, jeg heter Michael, er 25 år." Gutten i den lilla cardiganen satt med armene i kors og rettet seg opp på benken.
"Hei Michael," sa jeg og Mason i kor som på en AA-møte, før vi fikk blikkontakt og smilte. "Gleder du deg?" spurte jeg han. "Til å bygge hus altså?"
"Etter denne samtalen tror jeg at jeg gleder meg mer til hva enn som skjer på kveldene," sa han.
"Høres ut som om vi planlegger en ganske bra fest her nå." Mason dultet albuen inn i Fern med et lurt blikk som kun fikk henne til å riste på hodet.
Okei, jeg anså meg selv som en ganske tolerant person, men hun Fern testet meg virkelig. Hvem vil tilbringe to måneder i jungelen med noen som konstant prøver å dra stemninga ned. Denne halvbroren hennes derimot, virket jo kjempekul. At det var i slekt var vanskelig å begripe.
Jeg så bort på Tyler, den lange fyren, og videre til den stille jenta med kameraet som enda ikke hadde snakket. Jeg tror Tyler må ha plukket opp hva jeg tenkte, for straks vendte han hodet rolig over slik at han så ned på jenta ved siden av han. Han strakk ut en stor hånd og ga den til henne. "Da er det bare du igjen," sa han med et lite smil.
Hun så opp på han med store øyne. Ikke være så sjenert da. Ta hånda hans. Hun la hånda i hans mens resten av oss fulgte med på dem. "Lucia," sa hun, til han, før hun vendte seg mot resten av oss. "Sier ikke nei til tequila jeg heller."
Mason lo. "Liker at vi 'bonder' over tequila."
I neste øyeblikk hørte vi lyden av raske steg nærme seg. Alle vendte seg mot landgangen og fikk øye på hva jeg antok var en sliten og stressa sistemann. Han frøs til da han så oss, før han kastet hånda i lufta. "Halla!"
Flesteparten av oss løftet vår egen hånd og sa hei. Fyren var høy og bleik, kledd i en grå hettegenser med matchende shorts. Håret var et brunt og bustete og øyebrynene var omtrent på samme viset, men han var ikke stygg.
Beck dukket opp fra frammerst i båten og hilste på fyren slik han hadde hilst på alle andre. "Endelig kom du deg fram. Beck," sa han.
Fyren nikket, fort, fortsatt litt anpusten. "Kult navn. Beckham liksom? David Beckham?" Jeg så en rynke forme seg i pannen til Beck.
Han så kort ned i boka si. "...Asher, ikke sant?"
Øynene hans føk opp. "Jaja, seff. Asher Morris." Han så mot resten av oss med et nikk.
Beck slapp hånda hans. Asher åpnet munnen for å si noe men ble avbrutt av Beck. "Da er vi alle ombord. Sett dere ned, vi drar over sjøen!"
