MASON
Kl. 22:59
Jeg føler meg dum der jeg står med arma rundt Lucia mens vi sitter rundt bordet igjen og prater.
Alkoholen flyter mer og det samme gjør samtalene nå.
Jeg ser bort på Tyler, hvordan han hele tiden ser bort på oss. Liker han henne eller? For Guds skyld. Vi kom hit i går.
Lucia ser opp på meg og smiler. Hun er full.
Tyler går over til Esther, som prater engasjert om et eller annet om sopp til Michael. Ja, jeg tror faktisk det er grønnsaken sopp de snakker om.
"Blir du med å hente en drink?" spør Lucia. Hun har mørkerød leppestift og strimler av det mørke håret hennes henger ned fra det oppsatte håret. Hun er pen, det er sikkert. Jeg nikker.
Vi venter på drinkene våre idet hun lener seg inn mot meg. "Jeg tror jeg er litt full," sier hun og ler litt flau.
Jeg setter på et smil. "Tror du det du?"
Hun nikker sakte. Øynene er festet i mine med en selvsikker hun absolutt ikke hadde tidligere i dag. Frem til jeg fikk varmet henne opp såklart. Jeg blir dratt tilbake til da drikkeflasken min ble tømt over henne, til da hun tømte sin over meg, til da jeg dro av meg den gjennomåve t-skjorten min og så hvordan øynene hennes falt ned på brystet mitt før jeg tok henne i det og hun så bort.
Jeg hadde brukt hele dagen på å få henne til å åpne seg. Jeg ville ikke at hu skulle se bort. Så jeg grep hånda hennes for å få henne til å se på meg.
Så klart virket det som om jeg ville kysse henne da. Kanskje jeg faktisk ville det selv da og. Herregud, hun hadde en nesten gjennomsiktig t-skjorte på seg. Klart jeg fikk lyst. Så jeg lente meg inn.
Men så kom Fern.
Og kanskje det var like greit.
"Sikker på at du skal ha mer da?" spør jeg henne. Hun himler med øynene før hun snubler i barstolen og faller ned mot fanget mitt.
"Oops," ler hun og jeg støtter henne opp.
"Herregud, hva skjer her?" sier Esther høyt i det hun går forbi oss.
Fern dukker opp bak henne og lener seg inn mot øret hennes og hvisker noe. Esther gaper.
"Ikke gidd da," sier jeg og plasserer oppgitt Lucia på stolen sin før jeg reiser meg. Jeg ser strengt på Fern. Det gidder jeg ikke. Jeg får øye på Tyler noen meter bak dem. Blikket er festet i oss.
Fantastisk.
"Sorry," sier jeg stille til Lucia før jeg begynner gå mot bordet vårt igjen. Jeg føler øynene hennes følge etter meg.
"Det er lov å bruke syke-rommene om man trenger," sier Beck med et flir i det jeg ankommer bordet vårt. Så vifter han med hånden ut i lufta. "Kødd. Det var kødd. Ikke rot med hverandre mens dere er her. Det blir bare forstyrrelser av det. For hva er grunnen til at vi her?" spør han, og peker spesifikt på Asher som sitter hengslete over et halvfullt glass med øl.
"For å bygge hus?"
Beck ser på han med et overrasket ansiktsutrukk. "Ja, derfor."
"Jeg tror den regelen allerede er brutt," sier jeg og sender blikk mot Tyler, før jeg plutselig føler meg som en sjalu tenåring. Er jeg sjalu? Hvorfor er jeg sjalu?
"Jaha?" Beck vrir seg mot Tyler. Asher sender meg et redd blikk.
"Nei," sier han bestemt mens han ser meg inn i øynene. Jeg ser bort. Hvorfor kan han ikke bare innrømme det?
"Jeg drar tilbake jeg," sier jeg og får folk sine øyen på meg. Seriøst, kan folk stoppe å stirre på meg?
"Klokken er jo ikke tolv en gang enda," sier Beck. "Vi gjør dette for å bli kjen-"
"For å bli kjent, ja vi har hørt det."
Blikket til Beck blir strengere. "Har vi et problem eller?"
Jeg angrer meg og føler meg nå som en bortskjemt unge. "Sorry. Jeg kommer tilbake, jeg må bare ha en pause." Stillhet. "Greit?"
Beck nikker og jeg putter på et smil før jeg vender på meg og kommer meg tilbake til bungalowen før noen kan stoppe meg. "Liten pause"? Jeg kommer ikke tilbake.
Det var sånn videregående-drama som dette jeg ville bort fra. Jeg liker henne og du liker hun. Jeg kom ikke hit for at folk skulle bestemme hvem jeg liker og er bundet fast til for meg.
Jeg er singel nå. Singel og fri for faen. Tyler kan bare kjøre på meg Esther og Lucia og hvem enn han vil. Fern forventer jeg litt at kan holde seg unna han.
Jeg får en melding.
Ukjent: halla
Meg: Hallo? Hvem er dette?
Ukjent: en omtenksom og karismatisk sjel som lurer på om det går bra med deg.
Meg: Esther?
Ukjent: jeg visste at den beskrivelsen passet meg
Jeg ler litt og lagrer henne som kontakt.
Meg: Det går fint assa, var bare sliten. Hvordan fikk du nummeret mitt?
Esther: beck ga det til meg. Sa jeg var bekymra for deg
Meg: Jeg er ikke lei meg assa
Esther: var det fordi jeg hinta om at noe skjer mellom deg og Lucia? Jeg tulla bare assa. Vet du ikke liker henne sånn.
Meg: og hvordan vet du det?
Jeg vet ikke hvorfor jeg spør henne om det. Hun har i grunn rett. Jeg liker ikke Lucia helt sånn. Liksom, hun er pen og greier men, jdg vet ikke jeg.
Esther skriver noe, så forsvinner prikkene. Så skriver hun noe før de forsvinner igjen. Så skriver hun noe, og jeg får en melding.
Esther: gjør du?
Meg: Nei
Stillhet. Så tenker jeg meg om før jeg skriver neste melding.
Meg: Jeg kom ikke hit for å binde meg til noen første dagen akkurat
Esther: du kom hit for å bygge hus.
Jeg ler. Shit, det burde egtentlig være svaret mitt.
Meg: Du har rett
Esther: jeg visste det
Meg: er du ute med de andre nå?
Esther: jeg er på vei tilbake nå
Meg: Aha
Ikke gjør der Mason. Ikke gjør det. Jeg tenker på Tyler, så på Lucia. Så på meg selv alt jeg har sagt til meg selv siste halv timen. Alt jeg har skrevet til Esther.
Faen.
Meg: vil du komme over?
Hun skriver noe. Tre minutter går. Jeg visste jeg ikke skulle skrevet det. Jeg vurdere slette meldingen min som bevis for hvor svakt menneske jeg er.
Okei den er grei. Jeg skal legge meg. Og i morgen prater jeg bare med gutta. Gutta og Fern.
Esther: oki, kommer
Oisann.
Den er grei. Etterpå skal jeg legge meg. Og i morgen prater jeg bare med gutta. Gutta og Fern.
