Pinky Promise

Del 5) Eat, drink, repeat

Gjennom Olivias øyne

"Okei, alle deltakere klare?"

Jeg nikket sammen med de 4 andre konkurrentene.
Håhå, jeg følte meg sprekkfull av selvtillit.
Her skal jeg introdusere dere for konkurrentene mine.

Ved siden av meg satt en tynn liten 11 år gammel jente. Ikke snakk om at hun kom til å klare å slå meg, no way.

På den andre siden av meg satt en gutt fra pararellklassen min, Thomas tror jeg han heter. Han er en ganske stor og kraftig kar så han var jeg nokså bekymret for.

Så var det en rødhåret 15 år gammel jente. Hun hadde introdusert seg stolt som en av byens tyngste.
Jeg må si jeg begynner å bli mer og mer bekymret nå.

Til sist hadde vi en 19 år gammel fyr som jeg tror heter Emil som så litt ut som han gikk på stoff egentlig. Det var i hvertfall førsteinntrykket mitt.

Vi alle holdt godt på en donut hver, klare for å stappe haugen av donuts vi hadde ved siden av i magen.
Førstemann som fullførte sin, eller til h*n var sistemann igjen, vant.

Da jeg tittet nedi esken var jeg overbevist om at det måtte være minst 50 oppi, og den unge damen som var konferansier og hadde på seg en donutshatt sa det var 46 faktisk.

Heldigsvis for meg hadde jeg droppet  frokosten i dag OG jeg hadde jogget en god stund, så nå var matlysten min på sitt beste.

"Klar, ferdig....-"

Jeg slikket meg om munnen og gnagde etter å sette tennene i donuten.

"SPIS!"

Jeg hev i meg donuten samtidig som jeg tok en ny en fra esken og stappet den oppi også. Jeg tygget og svelget når jeg stappet en ny en i meg, og det tok ikke lang tid.
Jeg våget ikke se opp på de andre deltakerne, jeg var redd det ville stresse meg så mye at jeg ikke kom til å klare å svelge.

Damen med donutshatten kommenterte hele tiden, nonstopp, så jeg trengte ikke se opp for å følge med egentlig.

"Oisann, der ser det ut som om Thomas, får brekninger!" Ropte hun.

Og jeg syntes jeg hørte brekninger ved siden av meg ja, men det hadde jeg ikke tid til å bry meg om.
Det gjaldt å holde fokus på spisinga.
Inn med donuten, tygg, svelg, inn med donuten, tygg svelg.

"OG DER GIKK THOMAS UT!"

Jeg hørte skrapelyder ved siden av meg og noen som brakk seg på bakken.
Uæh, jeg må si jeg mista apetitten et øyeblikk, men så var jeg like innstilt på å vinne de donutsene igjen.

Tilskuermengden (som hadde vokst nokså mye i følge volumet) buet og ropte.

"Ai! Der falt Emil av stolen sin!"

Tilskuerne lo hysterisk og buet på Emil.
Flott, da var vi ihvertfall kvitt han.
Gosh jeg høres virkelig desperat ut etter de donutsene...men det var jeg jo.

Etter noe som føltes ut som en time var jeg veldig overrasket over at den lille jenta ved siden av meg fortsatt satt der.

"Tre jenter har nå spist donuts i nesten en halv time, 11 år gamle Martine-"

Så det var lille Martine som satt ved siden av meg ja...en skulle virkelig ikke trodd at hun kunne være en trussel.
Men jeg var fortsatt sikker på at hun ikke kom til å klare å holde på særlig lenger uansett.
Magesekken hennes er vel på størrelse med en bitteliten kattunge.

"-15 år gamle Sara, og 16 år gamle Olivia!"

Mengden applauderte og hoiet.
Dette økte selvtilliten min et par hakk og jeg fortsatte fornøyd med å gafle i meg, ikke det minste kvalm...enda.

Jeg merket at halsen kom til å stoppe å svelge snart på grunn av tørrhet, men vi hadde heldigsvis et glass vann ved siden av så jeg tømte det i en slurk.

"Ser ut som om Olivia blir LITT tørst!"
Lo damen.

Ha-ha.

"Oi!" Utbrøt hun plutselig og jeg hørte flere som gispet.

Jeg våget ikke se opp for å se hva som foregikk, men hva om det var noe alvorlig? Tenk om den lille jenta ble kvalt?

Damen gikk raskt bort til Sara og nå så jeg hvorfor alle gispet sånn.

Sara var grønn i ansiktet og hun kastet opp. Mye. Veldig mye.
Jeg sperret opp øynene imens jeg fortsatte med å spise. Det var blitt en slags repeat nå så jeg trengte ikke anstrenge meg.

Damen rakte henne en pose og ledet henne vekk til en benk.

"Da ser det ut som om det er finale!" Ropte hun, like engasjert igjen.

Jeg skottet kjapt bort på Martine som ikke så det minste kvalm ut hun heller.
Hun spiste med stor appetitt og jeg så tilogmed et lite smil forme seg på munnen.

Kunne jeg virkelig tape mot en 11- åring?
Not in a million years.

Nå spiste jeg fortere enn før, drakk innimellom, men spiste mye raskere.

"Begge jentene er like mye bestemte på å vinne!"

Oh yes.

"Kom igjen Oliven!" Hørte jeg plutselig fra mengden.
Dette fikk meg til å smile og jeg fortsatte.
Esken begynte å tømmes, jeg våget et blikk oppi og så at det var 4 igjen.
Hjertet mitt banket fortere da jeg så at Martine hadde 3 igjen.

"MARTINE HAR LEDELSEN!"

Uh huh.

"HUN HAR 2 IGJEN!"

Og da grep jeg tak i to donuts og stappet dem i munnen samtidig, svelget og tok den siste.

"BEGGE JENTENE ER FERDIGE, MEN HVEM SVELGER DEN FØRST?"

Jeg tygget og tygget og tygget, men det var ganske vanskelig siden kjeven min begynte å bli sliten.

Så-

"Kan du si "hei jeg heter Olivia?" "
Damen hadde kommet bort til meg og la hånda bak øret.

"Hej, jeg hete Olivia" presset jeg ut så tydelig som mulig.

Så gikk hun bort til Martine.
Jeg trodde jeg hadde tapt, men.

"He jæ...hete Matin" og e-en forsvant i oppkasten hennes.

Jeg fikk dårlig samvittighet, hun var veldig nære ved å vinne.

"Og da vant Olivia et helt år med gratis donuts!"

*

*

*

Hei!
Litt kjedelig kapittel kanskje? Skal gjøre opp for det med et saftig kapittel snart da😋

Så coveret til boka mi er grusom jeg vet, men jeg er ikke flink til slikt.
Så jeg lurte på om noen av dere hadde lyst til å prøve å lage et cover til boka?
Send det på meldinger isåfall.
Jeg kan ikke love at det blir coveret, men jeg kommer til å poste et på hvert kapittel (spørs jo hvor mange som gidder å delta også da haha) så det blir sett :)
Liker jeg det veldig godt kan det godt bli satt på som cover<3