Pinky Promise

Interresant handletur

Gjennom Olivias øyne

"Agurk, agurk. Hvor i huleste er agurkavdelingen?" Jeg mumlet og stønnet for meg selv.

Hvorfor måtte de stenge den nærmeste butikken ved huset mitt, nå måtte jeg skate 20 minutter hit OG lære meg hvor tingene lå.
Jeg liker ikke denne butikken, den er så himla stor.

Jeg hadde vandret rundt i...jeg vet ikke hvor lenge engang. Og ennå så hadde jeg bare klart å fylle handleveska med 5 ting fra mammas uendelige handleliste.

Nå begynte det å komme mange folk for å handle til lørdagskvelden så jeg orket ikke bli her særlig lengre og gå på skattejakt.

Jeg speidet etter en av folka som jobbet her, men det var ikke så lett når småbarn løp rundt deg som om du var et juletre eller når stressede foreldre fløy foran deg.

Plutselig, mellom alle hodene, fikk jeg øye på en dame med den mørkeblå jakka arbeiderne går med.

Jeg satte i småtrav bort til henne og sa;
"Unnskyld? Kunne du si meg hvor grønnsaksavde-"

Jeg stoppet brått. Det var ikke en dame som jobbet her.

"Caroline?"

"Hei...Olive var det ikke?" Caroline var helt klart ingen arbeider her. Jakka var visst en skinnjakke og hun gikk i opprivde jeans og var sminket i grunge stil. Jeg skulle nok også lagt merke til at håret var stripet rosa før jeg løp bort etter desperat hjelp om å finne grønnsaksavdelingen.

"Eh, Olivia faktisk" rette jeg. Alle gangene jeg hadde vært med Malene og gjengen hennes i lunsjen da Kate og jeg ikke var på talefot, hadde jeg egentlig ikke hørt henne si særlig mye, så visste ikke spesielt mye om henne.

"Ehm..beklager det, fra avstand trodde jeg du var en butikkmedarbeider" unnskyldte jeg meg.

Hun smilte svakt.

"Det går fint, første gang du handler her?" Det er faktisk den lengste setningen jeg har hørt henne si.

"Jepp"

"Grønnskasavdelingen er rundt det hjørtnet, og så tar du til høyre for kjøttdisken" sa hun og pekte.

"Oja, okei, takk!" Sa jeg og skulle til å snu meg.

"Jeg skal kjøpe kyllingvinger så kan vise deg" la hun til.

Jeg nikket og vi satte av gårde med å gå sikksakk mellom barna og handlevogner.

"Er du stor fan av kyllingvinger?" Spurte jeg, for å få i gang en samtale. Men jeg la merke til at spørsmålet hørtes utrolig teit ut.

Caroline trakk på skuldrene.
"Jeg er vegetarianer, så de er til Ryan"

"Oja" nikket jeg. Jeg glemte ofte at hun var søstra til Ryan, for de var ganske ulike, selv om de liknet. Utseendemessig da såklart.

"Jeg skal faktisk ha en fest på fredag om to uker, Ryan har sikker sagt til deg?"

Jeg hevet øyenbrynene.

"Nei. Hvorfor skulle han det?"

Caroline så skrått bort på meg.
"Vel, dere er venner. Han sa han skulle invitere en del av vennene sine,"

Her måtte jeg le litt.
"Venner? Han avskyr meg. Vel, vi kommer bedre overens nå, men. Jeg er ikke overrasket over at han ikke spurte meg"

"Er dere ikke venner? Han nevner deg  jo hele tiden"

Den så jeg ikke komme.

Jeg ble så sjokkert at jeg stoppet midt i veien.
Og førte til at en stakkar liten pjokk føyk rett inn i meg.

"Herregud, unnskyld lille venn!" Pep jeg mens jeg hjalp han opp på beina. Moren kom like etter og sendte meg et stygt blikk før de forsvant.

"Han...snakker om meg?" Harket jeg frem til Caroline.

Hun så forvirret på meg.
"Ja selvfølgelig. Jeg trodde dere hadde noe på gang faktisk"

Jeg sperret opp øynene.
"Hva?"

"Ja. Dere henger jo en del sammen. Han sier hele tiden at han skal henge med tvillingene og deg. Før var det bare tvillingene"

"Men, liksom, han har kjæreste" sa jeg og syntes argumentet hennes hørte svakt ut. Men en annen del kastet seg over det.

Jeez, jeg begynner å få mentale problemer.

"Har han?" Nå var det Carolines tur til å bli forvirret.

"Hvem da?"

"Malene"

"Seriøst?! Når?" Spurte hun.

"Vet ikke om de har gjort det offisielt enda" svarte jeg og trakk på skuldrene.

"Jeg trodde de bare var bestevenner..." Mumlet hun for seg selv.

Så så hun på meg.
"Vel, hvis du kan er det bare å komme på fredag. Hadet"

Jeg vinket og gikk videre til grønnsakene. 10 minutter etterpå var jeg på vei ut av butikken, etter å ha klart å velte en stabel med epler.

Neste gang får mamma ta og handle selv.

*~*~*

"Men herregud da!"

Jeg stønnet mens jeg prøvde å få av en av de lille vispene på miksmasteren.

"Trenger du litt hjelp?" Gliste Jason og kom slentrende inn kjøkkenet.

"Hvem slapp dere inn?"

"Moren din. Hun er en hyggelig dame forresten" Sa Mason mens han satte seg ned og så på meg slite.

Jeg tok en mental facepalm på meg selv.
Mamma må ha dummet seg skikkelig ut.

"Hva lager du?" Spurte Jason og løftet på ingrediensene som om det kom til å ploppe opp en forklaring fra ingenstedsfra.

"Muffins. Kate kommer for å sove over etterpå" svarte jeg.

"Ah, I see. Dere skal stappe dere med sukker og gjøre gærne jenteting hele natta" sa han allvitende.

"Mhm" svarte jeg sarkastisk.

"Hva gjør dere her'a?"

"Jo!" Mason klappet i hendene.

"Vi er engler sendt fra himmelen for å fortelle deg at i helgen neste uke har vi kamp , og du må komme og være innbytter i mål!"

"Hæ?" Jeg stoppet med det jeg drev med og satte hånda på hofta.

U got to be kidding.

"Innbytteren vår droppet ut i siste liten, og dette er en veeeeldig viktig kamp, vær så snill? Du kommer mest sannsynlig ikke til å måtte spille, du er bare innbytter" ba Mason.

"For det første, er det et rent guttelag. For det andre, så nei" sa jeg.

"Det er en jente på det andre laget, og det er egentlig blandede lag, men få jenter. Vær såå snill Olivia? Du er god, du kan klare det!"

Jeg sukket.
"Gutter, jeg har spilt hockey liksom 3-4 ganger. Beklager"

"Så du vil vi skal tape da, når keeperen vår får en skade?"

Jeg sukket igjen og så oppgitt på dem.
"La meg ihvertfall tenke over det"

"Greit, da sees vi på lørdag kl 15!" Sa Jason muntert, og spaserte ut med Mason hakk i hæl.

-

Hei!
Håper dere likte denne delen, klarer vi 45 votes? :o

Ha en fin dag videre og takk for at du leser denne boka! :)