Gjennom Olivas øyne
Juleballet nærmet seg med stormskritt nå, og førsteklassingene var veldig spente på det. I hvert fall jentene, men mange av guttene virket også som om de gledet seg, tross de dårlig forsøkene på å dekke over det da juleballkomiteen ble valgt.
To uker før var det eneste temaet på hele skolen, ballet.
Overalt jeg gikk var ordet "juleball" nevnt om og om igjen.
Helt ærlig så må jeg si jeg ikke var sååååå begeistret for det.
Jeg mener, klart det er gøy og sånt, men mååå man lage en så stor sak ut av det? Tydeligvis, for i lunsjen en dag måtte jeg løpe på do og mens jeg satt inni båsen og gjorde mitt, kom en skokk jenter inn.
"Nei, herregud, Rebekka, du kan ikke spørre han!" Hvinte en jente forferdet med en gang jeg hørte døra fly opp.
"Hvorfor ikke?" Spurte hun, med et hint av arroganse i stemmen.
Det ble stille en stund, før en annen jente sa:
"Har hørt mange rykter om fyren. Han høres ikke bra ut for deg"
"Vel, jeg tror ikke på ryktene"
"Og dessuten er han førsteklassing, ett år yngre" sa en annen jente, og hørtes ut som om hun var rimelig fornøyd med argumentet sitt, men setningen ble etterfulgt av små oppgitte sukk og fnising.
"Det er da ikke hennes største problem..." Mumlet en.
"Hva så? Han er dritkjekk, that's the matter" svarte Rebekka herself.
"Så du skal be han ut bare fordi han er kjekk?"
"Ikke få det til å høres dårlig ut da, Sofie" svarte Rebekka.
I mitt hodet hørtes Rebekka ganske bitchy ut. Stakkars gutt, håper ikke han sier ja.
"Har en av dere en concealer? Kvisa mi har hovnet opp igjen" sa Rebekka plutselig mens hun smattet misfornøyd.
"Jeg har en" svarte en av vennene kjapt, og mens hun romstrerte i veska si etter lyden å dømme, spurte hun forsiktig:
"Men, altså, tror du han kommer til å si ja? Han er ganske populær"
Rebekka sukket oppgitt høyt og lenge.
"Marie! Hvordan kan du si noe sånt? Selvfølgelig kommer han til å si ja, jeg er liksom den mest populære jenta på hele trinnet.
Og jeg har nok ikke tenkt til å ha lyst på han lenge uansett, han er ikke typen min, utenom utseendet såklart" la hun til.
Jentene lo, men jeg grøsset. Bitchy?
Oh yes.
"Ryan kommer aldri til å si nei"
*~*~*
Jeg spurtet gjennom korridoren så fort beina mine kunne bære, og var så stresset at jeg nesten ikke visste hvor jeg var.
Det hadde ringt inn for nøyaktig 3 minutter siden, og dette betydde slutten for mitt liv med skjokoladen.
Det var godt så lenge det varte, though.
Endelig rakk jeg andpusten frem og sparket opp døra med et brak. Hvorfor må jeg alltid gjøre en så oppmerksomhetsvekkende entre?
Alles hoder dreide mot meg, og jeg kjente kinnene mine blusse opp. Flott, nå er det jo bare å vente på sjennesprekenen læreren kom til å gi meg nok av, og bli enda rødere i toppen.
Men læreren var ikke der.
"Vi er heldige, Oliven. Ser ut som om læreren er seint ute" sa en stemme bak meg. J&M spaserte inn og satte seg ned på dobbeltpulten bak Ryan, og jeg fulgte etter hakk i hæl.
Jeg dumpet ned ved siden av Ryan og begynte å lasse opp bøkene mine, mens jeg forbannet meg selv for å sette meg her. Ikke fordi jeg var den typen som absolutt ikke tålte å sitte ved siden av gutt, som fortsatt trodde på guttelus, halvparten av vennene mine er jo gutter.
Men det de jentene hadde sagt på toalettet hadde merkelig nok gjort inntrykk på meg, magefølelsen min visste ikke hva den mente.
Skulle jeg advare han? Eller skulle jeg ikke? Virket jeg ikke litt desperat hvis jeg advarte han mot denne Rebekka jeg ikke ante hvem var engang? Det kan jo hende han liker henne...magen min vridde seg smertefullt. Herregud, jeg spiste jo nettop lunsj! What's the problem, mage?
Jeg rettet meg opp igjen og kremtet. Jeg skulle fortelle han samtalen jeg overhørte, men bare som informasjon så han er klar over det! Jeg er bare et fullstendig nøytralt tredjeobjekt uten noen personlig interesse i saken.
Hvis jeg ikke sier det nå, så kom jeg ikke til å gå med det på hjertet så lenge før det plopper ut uansett.
"Eh, Ryan?" Sa jeg lavt. Hele klasserommet summet av pratende elever, læreren var visst veldig sein, men det passet meg utmerket for øyeblikket.
Han snudde seg riktig vei fra der han pratet med tvillingene og så på meg.
Fysøren, hva er det med dette lyset som gjør øynene hans så sjøblå?
"Er det noe, Oliven?" Stemmen hans fikk meg ut fra bobla mi, jeg ristet svakt på hodet. Han bare smilte skjevt.
"Uhm...ja!" Jeg trakk pusten dypt inn, og ut igjen. Ryan ventet utålmodig.
"Som et fullstendig nøytralt tredjeobjekt uten noen personlig interesse i saken, forteller jeg deg dette.
Jeg...overhørte på en måte noen jenter i dag snakke...om deg" begynte jeg.
Han hevet et øyenbryn, men nikket.
"Og vel- en av dem, tydeligvis ved navn Rebekka Bitch-" jeg stoppet brått opp. Hæ, hva sa jeg nå?
"Hva sa du hun het?" Ryan sprutet ut i latter.
Jeg kjente rødfargen blusse opp igjen, men fortsatte:
"Jeg mener, bare Rebekka. Vel, hun går andre året, og planlegger å be deg med på ballet" sa jeg kjapt og holdt pusten.
Ryan sa ikke noe med en gang.
"En jente vil be meg med på ballet?"
Jeg nikket.
"Hvorfor forteller du meg det?"
"Fordi- hun sa at du egentlig ikke er typen hennes, men synes bare du er kjekk. Altså hun bare vil dumpe deg etterpå, hun vil bare utnytte deg" sa jeg forsiktig.
"Vel. Det er ikke så nytt for meg, Oliven" sa han, og smilte et lite trist smil.
"Hva?"
Han nikket.
"Av erfaring vet jeg godt hvem jeg skal si nei til å gå med på ball, og hvem jeg skal si ja til"
*
*
*
Vote & comment for mer! :) <3
VOUS LISEZ
Pinky Promise
Roman pour AdolescentsNytt år. Ny skole. Videregående. Olivias bestevenninne, Katelyn, ser ut til å ha store planer for deres første år som 1. Klassinger. På en eller annen måte klarer hun å overtale Olivia til å love at hun skal gjøre et par visse ting gjennom året slik...
