Siste tid

Kapittel 5 Kjerligheten

-Hjelp meg stjerneklanen! Hvisket hun. Plutselig følte hun at grepet i nakken ble svakere og så ble borte. Hun så seg rundt og til sin store forbauselse hadde Kreklingpote kastet seg over krigeren, og øynene hans lyste av sinne. Kreklingpote holdt den mørke krigeren nede og bet han i nakken så hardt han kunne. På tross av skadene krigeren hadde fått, slapp Kreklingpote han løs og krigeren løp hylene ut av tornetunellen. Krystallpote klarte knapt se hva som hadde hendt og hun ville fortsette og hjelpe, men bena sviktet under henne, og det siste hun så var krigere som kjempet. Så ble alt mørkt.

- Krystallpote! Ikke dø, ikke dø! Hørte hun noen si. - vær stille! Hun trenger hvile, og kommer ikke til og bli noe bedere, sånn som du holder på! Sa en annen stemme lavt. -Men..., sa stemmen igjen. - greit, sa stemmen til slutt.

Mmm! Hva er den lukten! Tenkte Dina imens hun trasket igjennom skogen. Hmm, det lukter mus, tenkte hun. Dina kom til en liten elv og hoppet over ved hjelp av noen steiner. Så hørte hun den, den lille musa sto på en rot og så seg rundt. Uten og nøle kastet Dina seg over den og hadde den mellom potene. Hun skulle til og drepe den, da hun hørte en lav vesing, hun snudde seg og så en katt, før den kastet seg over henne. Katten holdt henne nede, og en annen katt klarte opp fote hennes, hun vred seg i smerte , og prøvde og komme seg løs, men det var nytteløst. Hun kjempet imot så godt hun kunne, og klarte å riste dem av seg. Det kom flere katter, snudde hun seg og løp. Hun løp så fort hun kunne, men det var vanskelig på tross av det skadede benet. Hun hoppet fort over elven ved hjelp av steinene, og fortsatte inn i skogen. Hun sakket farten og stoppet. De var ikke der lenger, hun begynte og slikke såret sitt, men hun var svimmel. Dina la seg inntil et tre og slapper av litt, så sovnet hun.
Se! Hørte hun at noen ropte. Hun kjente igjen stemmen til Sothale, og prøvde og åpne øynene men klarte det ikke. Hun kjente at noen løftet henne opp og at noen bar henne bortover. Hun ville protestere, men klarte det ikke. Hun åpnet øynene , og så skogen fare forbi. Så lukket hun dem.

Krystallpote hørte romstering rundt henne, og åpnet øynene forsiktig, hun så at det lå en annen katt ved siden av henne, men viste ikke hvem. Hun hørte Tornefot si: - Kreklingpote hent spindelvev, valmuefrø og noen eineber, raskt! - kommer snart, hørte hun Kreklingpote si. Litt etter hørte hun igjen Kreklingpotes stemme, - hva med krystallpote? Vil hun overleve? Spurte han tryglende. - det kan jeg ikke si helt klart ennå, sa Tornefot trist. Så gikk hun ut av hulen. - Å, krystallpote, sa Kreklingpote tryglende. - ikke forlat meg. Han la seg ved siden av henne og berørte nesen hennes, med hans. - Jeg elsker deg. Hvisket han.
_______________________________________________________
håper dere likte del 5, jobber med neste nå😊