Kapittel 6 Endelig kriger.

119 11 2
                                    

Krystallpote våknet i en moseseng i mediskinkatthulen. - Har du sovet godt, hvisket en stemme mykt inn i øret hennes. Kreklingpote la seg ved siden av henne, og begynte og slikke hun på skulderen hennes. - Ja, tror det. Svarte hun. -Du har vært her i 5 dager, jeg tror du snart blir frisk. Sa Kreklingpote. -Hvem er den katten som ligger der? Spurte Krystallpote, og kikket på katten vedsiden av henne. - det er den katten som fikk utforske området for 4 dager siden! Jeg kjønnet ikke hvorfor Snøstjerne lot en kosekatt gå rundt på området vårt. Sa Kreklingpote litt surt. - det var jo egentlig Sothale som jorde det. Sa krystallpote.Hva hendte med henne? Tenkte Hun. -hei! Hva gjør dere? Spurte Tornefot som nettopp hadde kommet inn.
-prater, sa Kreklingpote. -Krystallpote, sa Tornefot og snudde seg mot hun. -Snøstjerne har vært her ett par ganger, og vi mener begge at du burde være frisk til i morgen, Sa hun med et smil. - Ok, men tror du jeg kan ta en tur i leieren først? Spurte Krystallpote.
-det......er vel greit, smilte Tornefot lurt.

-skal vi først se på Kalkfot sine nye kattunger? Spurte Kreklingpote. De tasset bort til barselhulen og kikket inn. Kalkfot lå i et hjørne mens kattungene lå hos hun, den ene prøvde og åpne øynene men var for svak. - sååååå søte! Sa Krystallpote. - hva heter de? Spurte hun. - dette er Bjørnepus, sa hun og kikket på en mørk brun hannkatt. Hun flyttet blikket til en lys grå hunnkatt. - det er lyngpus og dette er bladpus. Sa hun og så på den siste mørkegrå hannkatten.
- De vil nok bli like vakre og sterke som moren sin, malte Krystallpote.
Når de hadde tatt farvel med Kalkfot, gikk de til mat-haugen. - hva vil du ha? Spurte Kreklingpote høflig. - kan vi ikke ta en fugl og en mus, så deler vi? Sa Krystallpote. De tok en stor skogsmus og en bokfink, og satte seg i et hjørne, ved lærlinghulen. Når de hadde spist ferdig gikk de til bake til mediskinkatthulen og Krystallpote la seg til og sove.

Lystråler gjorde pelsen varm, i mens Krystallpote strakk seg.  Hun hørte lyden av stemmen til Snøstjerne som ga gjennlyd i leiren: - alle katter som er gamle nok til og fange sitt eget bytte, det er møte ved trestubben!
Krystallpote gikk ut av leiren og satte seg ved Kreklingpote. -Lurer på hva det handler om, hvisket hun til Kreklingpote.     -Dere alle hvet at det var en kamp i barselhulen, mot solklanen for fem dager siden, og det var mange krigere som kjempet hardt og modig, men en spesiell katt kjempet med hjertet til en kriger og har kommet seg etter bare fem dager, selv om hun fikk store skader. Krystallpote kom opp hit, sa hun med mild stemme. Krystallpote følte gleden spre seg i henne. Hun trådde stolt opp til Snøstjerne, og hun sa: jeg sier dette i stjerneklanens nervær, og ber de se ned på denne lærlinger og godta hennes navn. Krystallpote, du skal fra og med i dag hete krystallsjel. Låver du og følge krigerkodeksen og forsvare klanen om det så kan koste deg livet? - det vill jeg, svarte hun stolt. Krystallsjel! Krystallsjel! Krystallsjel!
Endelig, hun hadde aldrig trodd at hun ville bli kriger så tidlig, men hun ble kjempe glad like vel. - og, vi har en til kunngjøring. Tornefot har bestemt seg for og trekke seg tilbake, så fra og med i dag er Kreklingpote vår nye medisinkatt, og ditt nye navn er kreklinghale. Sa Snøstjerne. Kreklinghale! Kreklinghale! Ropte klanen. Nå skall vi kjempe for klanen. Sammen.

Siste tidWhere stories live. Discover now