Lost the Night ⊳

Prolog

"Skynd deg, ikke noe tull. Vi har ikke tid til at du blir stoppet nå," sier Ashton strengt, og ser alvorlig bort på kompisen som trygler om å få stoppe og kjøpe en genser et eller annet sted. Den eldre gutten er ganske lei av den mørke guttens rebelske oppførsel som han har dratt på seg gjennom den siste tiden, lei av alt det unødvendige tullet han har fått bandet i.

Calum himler med øynene i det han går inn i klesbutikken. Han orker ikke noe mer prat om hva han skal gjøre og ikke - han er da voksen, og trenger ikke noen til å fortelle han det.

Han forter seg forbi alle klesstativene i kvinneavdelingen, i håp om å bare finne en stor genser han kan dra med til kassen og betale for så han kommer fort ut igjen. Han drar hendene gjennom de lange, mørke krøllene, utslitt etter all reisingen. Tidsforskjellene begynner virkelig å merkes på både formen og humøret.

Han drar på seg hetta og tar på seg solbrillene med en gang han kommer inn, og han puster lettet ut da han finner en avdeling med herreklær. De mørke øynene hans skanner hele rommet gjennom de dyre solbrillene, men finner ingen i en nøytral nok farge.

Det er da han ser henne.

Pusten setter seg fast i halsen, og svetten samler seg i pannen. Han ser ikke jenta forfra, hun står snudd mot en annen person som jobber her, men han trenger ikke kikke et ekstra sekund for å skjønne at det er henne.

De bare skuldrene hennes senkes da hun sukker, og hun nikker mot personen i den sorte uniformen før hun oppgitt henger fra seg et klesplagg på et stativ rett ved siden av seg. Han følger henne med blikket helt til hun er ute av butikken igjen, lar blikket hvile på beina som hurtig legger seg foran hverandre i en sliten gange.

Calum titter bort på stativet igjen, og ser det fargeglade plagget hun hang fra seg på et stativ med mørkebrune bukser. Når en mann flytter på alle plaggene for å finne en bukse han liker, kommer plagget tilsynet for fult.

En knallblå genser.