Michaeeel^
LOST THE NIGHT / 15 / LEONA
"God morgen," kvitrer Max da jeg kommer inn i stua. Hun står ved den sorte kjøkkenbenken, og heller frokostblanding oppi en stor skål med vaniljeyoghurt.
Jeg dumper ned på sofaen, "Morn."
"Så, var det gøy i går?" hører vi Andreas - for en gangs muntre - stemme da hun tripper inn på kjøkkenet med en tom tallerken i hånda.
Jeg krymper meg fort, og lar Max snakke.
"Kjempe," svarer blondinen, og jeg kan nesten se stjernene i øynene hennes helt hit til sofaen. Jeg må nesten smile på hennes vegne, og jeg passer på å heve og senke øyebrynene mine repeterende da hun kikker i min retning. For første gang siden tidenes morgen rødmer faktisk Max.
"Så bra. Digg å få huset for meg selv for en gangs skyld," sier Andrea som en fleip, selvom alle i rommet vet hvor mye hun faktisk mener det.
"Du fikk jo stedet for deg selv tidligere denne uken også, gjorde du ikke?" spør Max, "To ganger til og med."
Andrea nikker etter at hun har tenkt litt, og smiler fornøyd.
"Ja, hvem var det egentlig du tok med deg hjem den kvelden forrige uke?" spør rødtoppen lurt i min retning, og Max ser sjokkert bort på meg med en rynke mellom brynene.
"Ingen," svarer jeg fort, og holder hendene opp som selvforsvar.
"Pfft," smiler Andrea, og setter den tomme tallerkenen sin i oppvaskmaskinen, før hun setter seg i den andre sofaen på den andre siden av det lille stuebordet foran meg. "Det sa du ikke da du ringte meg og spurte om jeg var hjemme."
Max gisper, og det er nesten så hun legger en hånd foran munnen.
"Det var ingen! Jeg bare lurte på om du var hjemme eller ikke," sier jeg høyere enn nødvendig, og lurer på hvordan i all verden jeg havnet i denne situasjonen. Jeg vil forklare til Max at Calum bare slapp meg av her hjemme og ble en liten stund - uten at noe spesielt skjedde, men jeg kan ikke røpe det for Andrea.
"Max, du tror vel på meg!" ler jeg frustrert, og ser bort på mistenksomme Max. Hun rister svakt på hodet, før hun smiler lurt hun også, "Det stemmer det, du dro jo tidlig hjem fra husfesten."
Jeg har bare lyst til å rive sofaputene i stykker og gjemme meg blant stuffingen. Max fniser, og morer seg helt klart over situasjonen.
"Max!" stønner jeg, og legger oppgitt en hånd i panna. "Hva hvis jeg sier at noen skysset meg hjem fordi noen plaget meg der, tror dere på det da?" spør jeg, og sperrer opp øynene når jeg ser på Max for at hun skal ta hintet.
"Åååååå," sier Max, og rister smilende på hodet for å understreke hvor dum hun var.
"Takk," mumler jeg kvast til venninnen min, men snur blikket mot Andrea for å se om hun går med på det. Noe hun selvfølgelig ikke gjør.
"Jeg tror fortsatt ikke på deg," rister hun på hodet.
"Da får du bare tro feil," sukker jeg og dumper ryggen mot sofaen, og har gitt opp på å prøve å overtale henne.
"Jeg tror på deg når du forteller sannheten," sier hun muntert, og tar opp pcen fra bordet foran seg, og setter den på fanget sitt i sofaen.
"Har det kommet et nytt intervju eller noe?" spør Max så nonsjalant som hun klarer, imens hun setter seg ned i sofaen ved siden av meg, og putter en diger skje med yoghurt og muesli i munnen. Jeg smiler takknemlig til henne da hun gir samtalen et nytt tema, og hun trekker på skuldrene til svar. Andrea ser lurt på Max, men rister på hodet.
KAMU SEDANG MEMBACA
Lost the Night ⊳
Fiksi PenggemarOPPFØLGER TIL 'WASTE THE NIGHT'. ❝En periode gikk det rykter om et eller annet forhold mellom deg og en jente noen sommere tilbake. Kan du bekrefte dette?❞ ❝Jeg husker ikke så mye av det, for å være ærlig.❞ Høyeste rangering: #1 i Romantikk © juli 2...
