Hvis du leser dette i ettertid (etter Januar 2017) og ikke har lest hittil enda: bare ignorer all teksten under før kapittelet starter.
!!VIKTIG INFORMASJON!!
Ok dere! Hvis dere ikke allerede har sett det, så har jeg slettet en stor del av denne boka. Denne oppdateringen blir det aller siste kapittelet av boka, jeg har forandret på det fra hvordan originalen var. Jeg vet dette er forvirrende osv, beklager det!
Long story short - den originale planen var å avslutte her, men jeg bestemte meg av en eller annen grunn for å drøye den lenger. Men etter å ha skrevet mot min egen vilje de siste seks kapitlene på CTT har jeg bestemt meg for å avslutte her allikevel.
Så jeg ber dere om en siste ting --- for at dette kapittelet skal gi den riktige effekten, hadde det vært fint om dere leser kapittel 25+ om igjen (de to siste kapitlene) for å komme inn i stemningen og få det rette bildet av alle karakterene. Bare husk dette: Guttene har aldri dratt til CTT for andre gang, og ingen ting av det du har lest der har skjedd (enda ;);)).
Jeg håper dere respekterer og aksepterer valget mitt, dette var den eneste måten jeg kunne bli virkelig fornøyd med denne boka. Jeg håper dere også blir fornøyd, avslutningen er ikke så aller verst! :D
Bare å stille spørsmål hvis noe er uklart eller forvirrende, jeg er klar over at det ble litt rotete!
God lesing! x elsker dere
+++ +++ +++
¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.
FØR DERE LESER: Avsnitt som er markert i kursiv i dette kapittelet er fra Calums synsvinkel!
LOST THE NIGHT / 27 / LEONA (og Calum)
"Sikker på at du ikke skal være med?" spør Max for fjerde gang, og det er nesten så jeg velger å ignorere henne.
Jeg sukker, "Ja, jeg er helt sikker."
Det som nesten har gått over til å være en krangel, blir nøye observert av Andrea fra den ene sofaen.
"Okey," mumler Max med hendene foran brystet i en forsvarende bevegelse, før hun plukker nøklene opp fra bordet og går mot døra.
"Da ses vi," sier hun før hun smeller den igjen. Jeg skjønner ikke hvordan Max kan ha så mye energi hele tiden.
"Du burde ha blitt med," mener Andrea. Hun ser varsomt på meg mens hun fikler med en av sofaputene.
"Hvorfor i all verden burde jeg ha blitt med?" spør jeg hissig, og kaster hendene i luften, lei av alt maset. Har jeg ikke lyst, så har jeg ikke lyst. Hvorfor skulle jeg ha valgt å møte Calum når det bare hadde gjort vondt å se han igjen?
