Det hadde betydd kjempemye om dere kommenterer masse :) har brukt lang tid på dette kapittelet, og hey - det er på nesten 4000 ord!
LOST THE NIGHT / 19 / LEONA
Blikket til Max da hun så hunden sin igjen var ubeskrivelig. Det var nesten så hun spurte om jeg ville kjøre, så hun fikk kose med Lubert på veien hjem. Nå som vi befinner oss i bilen med Max foran rattet allikevel, klarer hun nesten ikke konsentrere seg fult om veien. Hun ba meg sette meg i baksetet, så hunden fikk sitte foran sammen med henne.
Den feite hunden sikler over alt, og den brune pelsen har blitt lengre enn sånn han vanligvis har det. Men han er skrekkelig søt der han sitter i forsetet med blikket ivrig på eieren sin.
"Guttene hadde likt å se Lubert før de drar," sier blondinen, og får meg til å nikke.
"Calum spurte til og med etter han," sier jeg med et smil, og Max får straks en uforstående rynke i panna.
"Når han var hjemme hos oss etter den husfesten på starten av oppholdet?"
"Mhm," nikker jeg, og kommer på at jeg ikke har fortalt noe mer om det til henne enn det jeg har til Andrea (som var sikker på at jeg løy).
"Stemmer..." mumler hun, imens hun nikker gjentakende så det blonde håret gynger frem og tilbake. "Vi kan jo invitere dem til oss i morra eller no, Andrea er jo long gone."
Først er jeg litt skeptisk, men tenker det blir hyggelig å la dem se Lubert.
"Sikkert."
På vei hjem stikker vi innom butikken for å kjøpe noe å servere, før vi setter kursen hjemover til et tomt hus. Max setter Luberts bur inne på rommet sitt, og den overlykkelige bikkja følger etter. Det er stille i huset, og jeg bestemmer meg for å sette meg i senga og se på serier. Etter at jeg har skiftet så jeg kun går i en stor tskjorte og koseshorts, finner jeg frem pcen min.
Mens jeg sitter og stirrer på skjermen, tenker jeg over det jeg må gjøre før guttene kommer. Jeg må sannsynlig rydde hele huset (rommet mitt er helt bomba) og alle sånne ting. Kanskje jeg skal skrive et skilt hvor det står "Andrea" på og henge det opp på døra hennes, så ingen av guttene tar feil dør hvis de må bruke toalettet. Det hadde blitt skikkelig pinlig om de hadde sett rommet hennes; guttene er over alt der inne. På plakater på hver eneste vegg, sengetøyet... Husker jeg riktig når jeg sier de er på gardinene hennes også? Lampeskjermen?
Haha ok, så ille er det ikke.
Det blir mørkere i rommet når sollyset fra vinduet forsvinner, og til slutt er det eneste som lyser opp rommet den lille pcen. Derfor blir jeg vettskremt da døra braser opp, og Max kommer inn.
"Guttene kommer i kveld i stedet, de er her om fem," sier hun før hun smeller igjen døra igjen. Jeg blir stumt sittende og tenke.
I kveld? Fem minutter? Really?
Panisk gjentar jeg alle tingene jeg må gjøre i løpet av de neste minuttene, men blir avbrutt da jeg hører ytterdøren bli åpnet og en haug med guttestemmer.
Da ble det vel ingen forberedelser allikevel, antar jeg.
"Luubeeert!" hører jeg gjennom soveromsdøra mi, og jeg velger å i hvert fall ta ut den rotete dotten jeg har satt håret mitt oppi. Klærne får bare være.
Jeg åpner døra og går forsiktig ut, og finner fire glade gutter rundt en liten og muligens enda gladere hund.
"Er det bare meg, eller har han vokst?" spør Michael og ser opp på Max, like uvitende som alle de andre om at jeg er her.
أنت تقرأ
Lost the Night ⊳
أدب الهواةOPPFØLGER TIL 'WASTE THE NIGHT'. ❝En periode gikk det rykter om et eller annet forhold mellom deg og en jente noen sommere tilbake. Kan du bekrefte dette?❞ ❝Jeg husker ikke så mye av det, for å være ærlig.❞ Høyeste rangering: #1 i Romantikk © juli 2...
