All of these feelings inside

Del. 12

Isac for ut av synet mitt. Jeg så han ikke lenger.

Tårene trillet å jeg kjente noen satt seg attmed meg.

"Går det bra med deg, Anna?" Spurte en litt kjent stemme.

Jeg snudde meg mot personen. Da jeg så Laurent rett i øynene.

"Hei, ja det går bra" sa jeg å tørket vekk tårene.

Jeg presset fram et smil.

"Ikke lyv, hva har skjedd mellom deg å Isac?"

Hvordan visste han at jeg var med Isac?

"Jeg har suttet her lenge så så jeg deg å Isac så sprang han berre vekk." Sa han

Jeg la hodet  ned i hendene igjen å begynte å gråte.

"Jeg har mista gutten min foralltid"
Sa jeg

Jeg kjente to hender rundt Megan klemte meg.

"Du er sterk nok til å klare dette"sa han å strøk meg litt på ryggen.

"Takk Laurent" sa jeg å smilte til han.

(Laurent er på bildet)
"Men jeg må nesten gå nå, du klarer dette Anna" sa han å reiste seg frå benken.

"Hade" sa jeg å han svarte det samme.

"Riiiiiinnnnnggggg" telefonen min ringte så jeg tok den opp.
---------------
L:Linda
A:Anna

L: hei, Isac kom hjem nå nettopp å var ganske lei seg. Hva har skjedd?

A:det er bare en liten krangel, det hår sikkert over snart.

L: ja,håper det❤️ men du kommer vell hjem? Du trenger kanskje ikke å sove på rom ned Isac da

A:jeg trenger ikke altså💙

L: Sefølgeli skal du få lov til å sove hjemme

A: okey, men jeg kommer ikke helt enda.

L: ok, Jeg gjør klar rommet jeg.

A: tusen takk Linda, Isac er heldig så har deg til mor.

L: awwww så snill du er Anna

A: nei, du fortener å høyre det.

A:sier du til Isac at jeg savner ham og at jeg elsker han?

L: ja selfølgeli❤️

A: tusen takk Linda

L: Ja jeg få gå da, Hade ser deg senere❤️

A: ja det gjør vi hade💙
-----------
Jeg stappet telefonen ned i lomma igjen å begynte å tusle bortover veien.

Isac pov.

Hele ansiktet mitt var fult av tårer.

"Kunne Anna være utro mot meg?"

Hun var den perfekte for meg, og nå var hun ikke her lengre.

Jeg la meg under dyna å prøvde å sovne.
Før mamma kom inn
"Anna skal sove her i natt, ikke oppfør deg barnsli fordi dere krangler, plizzzz" sa hun å satt seg ned i senga mi.

"Prøv å bli venn med hun igjen da. Hun er bra for deg." Sa hun å strøk meg i håret.

Jeg så at hun var lei seg, jeg og var lei meg.

"Anna...jeg savner hun." Sa jeg å puttet hodet i puta, for å ikke vise at jeg gråt

jeg kjente den varme handa til mamma på ryggen min. " jeg har snakket med Anna" hun var sykt lei sei.

"Hun sa at jeg skulle si at hun savnet deg og at hun elsker deg" jeg ble enda mer lei meg.

"Skal jeg lage en seng hun kan sove I her inne?"

Jeg nikket å gikk ut av rommet

"Ding dong" sa det i døra og jeg gikk for å opne.

Det var fans som møtte meg skrikende i  døra.
Jeg var ikke i spessielt humør til mange fans nå, men jeg må gjøre dem glade å ta et bilde med de.
Jeg klarte ikke å smile å være glad for jeg savnet Anna sånn.

Fansene var borte og jeg satte meg ved inngangen, det regnet og det var kaldt.
"Anna sitter ute i dette stygge været og har det fælt" tenkte eg og kastet en sten bortover veien som var helt søkk våt.
"Faen" tenkte jeg og tok hodet i hendene.

Mamma kom ut med en jakke til meg og litt salat og kakao. "Skal du være med inn, Isac?" "Nei" sa eg og så opp, det var forsatt stygt vær.
"Hun kommer snart" sa mamma p tok jakka på meg, før hun gikk inn igjen.

"Her har jeg et teppe til når Anna kommer" sa Mamma og kom ut med eit teppe.
Jeg tok det og putta det under jakka mi, slik at det ikke skulle bli vått.

Anna pov.

Det var kaldt og vått. Jeg var helt blå på hendene, og på lippene. Jeg tenkte på Isac. "Ååååå" skreik eg ut i skogen før jeg satte med ned.
Tårene trilla å jeg klarte ikke mer.
Det var kaldt og jeg ble skitten av å sitte der.
Jeg reiste meg opp å børstet litt av meg, før jeg begynte å springe mot huset til Isac.
Regnet pisket mot ansikte mitt som steiner.
(Anbefaler å høre på Tætt inntil mæ-Sondre Justad)

Der så jeg han, Isac satt ved inngangen til huset hans. Han var så søt og jeg er så heldig så har han i livet mitt.
Jeg sto å så på han før jeg stilte meg midt i veien og venta på han til å se opp.

Han satt der med regnjakke å spiste salat.
Jeg kremtet (høyt) for å prøve å få han til å se opp.
Noe som han gjorde, jeg viket forsiktigt.
Han kom springende mot meg, han hadde et teppe med seg.
Jeg hadde savnet han, jeg hadde bare vert borte frå han i sånn 8timer, men det er lenge for oss.
Jeg hoppet opp på han og kysset han sakte. Isac stoppet og så på meg, " jeg skal aldri gå fra deg igjen" han kysset meg igjen.
Jeg hoppet ned og holde den varme handa til Isac. Han snurret et Teppe rundt meg å vi gikk Inn.
"Der kom dere endeli" sa Linda å gidde osa en kopp kakao.
Den var deilig,"tusen takk" sa jeg å til av de våte skoene.
"Isac har ventet på seg I 3 timer må har han sittet ute å ventet I Regnet å nektet p komme Inn" sa Linda å tok Jakkene våre.
"Isac" sa jeg å så på han før jeg kysset han.
Han tok handa mi og vi gikk opp.
Jeg slengte meg I senga og Isac kysset meg.